Det gule riket er det nest minste av de fem rikene som til sammen utgjør Eukaryota. Det er kjent cirka 27 000 arter på verdensbasis, og cirka 1 800 arter i Norge. Trolig omfatter riket også svært mange uoppdagede arter i Norge. De norske artene er fordelt mellom 13 rekker, hvorav kiselalgene (Bacillariophyta) utgjør den største med nær 450 norske arter.
Innhold
Brunalgen sauetang Pelvetia canaliculata tilhører også det gule riket.
Det gule riket inkluderer både encellede og flercellede organismer. De fleste artene har klorofyll og får energi fra fotosyntese, men det finnes også grupper innenfor riket som har mistet klorofyllet sekundært, og som skaffer seg energi ved å livnære seg på andre organismer.
En av disse gruppene er sporedyrene (Apicomplexa), som blant annet inkluderer malariaparasitten. Man antar at det gule riket stammer fra en encellet eukaryot organisme uten klorofyll, som så tilegnet seg klorofyll fra planteriket ved at den tok opp i seg en rødalge og inngikk symbiose med den.
Kiselalger Bacillariophyta er en artsgruppe vi vet svært lite om. I Norge er det påvist 446 arter, mens vi antar vi har mer enn 2 500 uoppdagete arter.
Eggsporesopper, rekke Oomycota, har vi ganske god kunnskap om. Det er påvist 137 arter i Norge, men vi antar det kan finnes 8 til.
Riket omfatter 13 rekker i Norge, hvorav den største er kiselalgene (Bacillariophyta) med over 400 arter. Den nest største rekken er okeralgene (Ochrophyta), med nær 400 arter.
Okeralgene er nok den rekken innenfor det gule riket som er best kjent blant folk flest da den blant annet inkluderer tang og tare. Andre store rekker er fureflagellater (Miozoa) med drøyt 300 arter, svepeflagellater (Haptophyta) med drøyt 100 arter, radiozoa med nesten 200 arter og eggsporesopper (Oomycota) med nær 150 arter. De fleste artene i det gule riket er akvatiske, men riket inneholder også mange terrestriske arter.