Knattmose er en liten, akrokarp mose med små, lysegrønne skudd som vokser på kalkrike berg. Arten er karakterisert av sine smalt tungeformete blad. Utbredelsen omfatter store deler av landet, men arten er sjelden og forekommer ofte i små bestander.

Kjennetegn

Knattmose er en svært liten art som vokser med opp til 3 mm høye skudd som danner glisne til tette bestander. Bladene er smalt tungeformete med avrundet spiss, og en smal men tydelig bladnerve som stopper litt nedenfor bladspissen. Bladkanten er plan og uten tenner eller andre ujevnheter. Bladcellene er litt papilløse i bladets øvre deler. Sporofytter forekommer fra tid til annen, men er ikke vanlige på norsk materiale. Sporehuset er opprett, ovalt og sitter på en nokså lang, rødgul stilk. Peristomtenner mangler og sporene er 8–10 µm og fint papilløse. Små, brune og klubbeformete grokorn kan forekomme på rhizoider (rothår).

Forvekslingsarter

Det er ikke veldig mange forvekslingsarter til knattmose. Små individer med storbergrotmose Gymnostomum aeruginosum kan ligne, men denne arten har mer tilspissete blad. Sterile forekomster med nøttemose Diphyscium foliosum kan også ligne, men den har flere cellelag tykke blad og vokser vanligvis på sand eller jord.

Økologi

Knattmose vokser på myke og kalkrike bergarter i skyggefulle omgivelser. Substratet er ofte nokså regelmessig overrislet. Den kan vokse svært skyggefullt og er fra Storbritannia rapportert fra inne i en tunell med bare kunstig lys.

Utbredelse

Arten forekommer spredt i kalktrakter i hele landet. Arten er sjelden i de andre nordiske landene, men finnes i store deler av Europa og ellers med spredte forekomster på Madeira, i Nord-Afrika, Nord-Amerika og Asia.