Bladmoser er den nest største gruppen i planteriket etter dekkfrøede planter Magnoliophyta. Det er estimert at det finnes 13 000 bladmosearter i verden, mens det er kjent omkring 840 arter fra Norge med Svalbard.

Gametofytten har alltid stengel med blad (Slik som hos storbjørnemose). Enkelte moser har greiner langs stengelen og bladene på greinene avviker ofte morfologisk fra de vanlige bladene (kalles også stengelblader). Vanligvis er bladene spiralstilt, men de kan også sitte i to eller tre rader. Et primitivt system for vanntransport, bestående av spesialiserte celler, finnes ofte både hos gametofyttens stengel og hos sporofyttens stilk. Sporofytten består av en stilk og ett sporehus. Sporehuset har vanligvis et lokk som faller av når sporene er modne og klare til å spre seg. Stomata kan forekomme i sporehusveggen. Elaterer finnes ikke hos bladmosene, men det sitter ofte en eller to ringer med tenner rundt sporehusåpningen. Disse kalles peristomtenner og lukker sporehusåpningen under fuktige værforhold for å hindre sporespredning, mens de åpner seg for å slippe ut sporer når det er tørt i været. En spore som spirer danner et protonema (forkim), som enten består av trådfine filamenter (hos de fleste bladmoser) eller et thallus (f.eks. hos Sphagnum). Fra protonemaet kan det vokse opp en eller flere gametofytter.