Dvergagurkkammanet
Beroe gracilis
Dvergagurkkammanet er funnet i Nordøst-Atlanteren og kystvannet i Nordvest-Europa, og ble første gang funnet og beskrevet i 1939 fra Helgoland, Tyskland. Dvergagurkkammanet ble funnet for første gang langs norskekysten i 2014. Den likner på den vanlige agurkkammaneten og har muligens ofte blitt forvekslet med denne.
- Innhold
- Kjennetegn
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
-
- Lisens
- CC BY-SA 4.0
- Opphav
- Halldis Ringvold
- Utgiver
- Sea Snack Norway
- Last ned (2.2 MB)
- Rediger (Krever innlogging)
Beroe gracilis funnet av Sea Snack Norway ved Halldis Ringvold, og publisert i Ringvold et al. (2015).
Kjennetegn
Dvergagurkkammanet er svakt rosa og er den minste av Beroe-artene langs norskekysten da den bare den kan bli opptil 30 mm lang. Kroppen er litt langstrakt, sekk-lignende og noe sammentrykt. Den har få sidekanaler i meridionalkanalene, og sidekanalene går innover - ikke utover (som de gjør for agurkkammanet).
Utbredelse
Dvergagurkkammanet ble registrert for første gang i Norge i Bergen (Arboretet) og i Flødevigen (Ringvold et al. 2015).
Forvekslingsarter
Artene i slekten Beroe kan være vanskelig å skille. Kjennetegn å se etter er generell kroppsform og forgrening av meridionalkanalene. Hos Beroe ovata er meridionalkanalenes sidekanaler meget forgrenet og danner et nettverk, i B. cucumis og B. abyssicola er sidekanalene forgrenet, men ikke sammenkoblet med hverandre, og hos B. gracilis har de svært få grener. Kroppsformen sett fra den orale eller aborale enden til B. cucumis, B. abyssicola ogB. gracilis er omtrent oval eller sylindrisk, mens B. ovata flates ut som en vott.
Referanser
Ringvold H, Shiganova T, Knott KE og Galil B (2015). First record of Beroe gracilis Künne, 1939 (Ctenophora: Beroida: Beroidae) from Norway, found in a Mnemiopsis leidyi A. Agassiz, 1865 bloom. Marine Biodiversity Records 8.