I løpet av ti år har 98 kartleggingsprosjekter med tilskudd fra Artsprosjektet funnet over 3000 nye arter for Norge hvorav omtrent 1000 er nye for vitenskapen. Her finner du mer detaljert informasjon om hvor mange arter det er funnet i forskjellige artsgrupper.

Søylene viser antall nye arter for Norge som er funnet gjennom Artsprosjektet. En del av disse artene har aldri før blitt beskrevet vitenskapelig, og rakk ikke å få et vitenskapelig navn før prosjektperioden til de respektive artsprosjektene tok slutt. Disse vises som den grønne søylen med tall inne i den blå. Resten av artene som er nye for Norge var tidligere kjent fra andre land, og dermed beskrevet vitenskapelig.

Trykk på søylene for mer detaljer om nye arter for Norge på lavere taksonomiske nivå.

  • Tabell med antall nye arter for Norge fordelt på artsgrupper

Artsprosjektet har som mål å bedre kunnskapen om artsmangfoldet i dårlig kjente artsgrupper. Det pågår en omfattende kartlegging hvor alle slags habitater fra hele landet undersøkes.

Kartleggingen har til nå ført til oppdagelsen av nye arter i mange ulike artsgrupper. Mange av kartleggingsprosjektene har hatt fokus på invertebrate dyr, spesielt insekter. Insektene utgjør derfor en stor andel av de nye artene som er funnet. Veps og tovinger er ordenene med flest nye arter for Norge. Havet er dårlig undersøkt, så mange nye arter har blitt funnet også her. Akvatiske invertebrater er en bredt sammensatt gruppe med alt fra krepsdyr til bløtdyr. Sopp og lav kan ofte være små og vanskelige å oppdage, og det har blitt funnet mange nye arter i disse artsgruppene. Moser, alger, slimsopper og eggsporesopper har bare til felles at de ikke er dyr, og kunnskapen om dem har blitt økt gjennom flere kartleggingsprosjekter.

Trykk på de forskjellige artsgruppene for å få mer detaljert informasjon om hvor mange nye arter som er oppdaget til nå i hver artsgruppe.

Mye usikkerhet knyttet til nye arter

Alle tallene som presenteres på disse sidene er basert på artslister rapportert fra artsprosjekter.

Arter forskere mener er nye for vitenskapen må beskrives vitenskapelig. Dette kan innimellom være utfordrende. Først må det avgjøres sikkert at arten som er funnet faktisk er ny for vitenskapen. Noen artsbeskrivelser kan for eksempel være publisert i gamle og lite tilgjengelige nasjonale tidsskrifter. Ofte er det også slik at individer som ved første øyekast ser like ut og som regnes som én art, viser seg å ha så store genetiske forskjeller at de må regnes som flere arter.

Det hender også at artsantallet minker etter hvert som en studerer individene nøyere. Selveste Linné beskrev stokkand hann og hunn som to ulike arter før det ble klart at det faktisk dreide seg om samme art. Lignende tilfeller kan oppdages i våre dager. Noen arter kan variere mye i utseende, men med molekylære teknikker, som DNA-analyser, kan slike tilfeller oppklares.

Selv om et artsprosjekt er avsluttet, jobbes det videre med artene i de vitenskapelige institusjonene. Noen arter blir beskrevet, noen blir slått sammen til én art og noen blir splittet i flere arter etter hvert som ny kunnskap kommer til. Taksonomien er dynamisk, og det er fortsatt mye å jobbe med for å få klarhet i artsmangfoldet.

Tallene som oppgis på disse sidene må derfor sees på som omtrentlige og er basert på kunnskapen tilgjengelig når rapportene fra de enkelte artsprosjektene ble mottatt.