Krinsknausing
Grimmia elatior
Krinsknausing er en stor art som vokser i glisne tuer eller små matter på steder med høy luftfuktighet, gjerne langs innsjøer, bekker eller elver. Artens utseende kan variere mye med voksestedet.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Krinsknausing er en av våre største knausinger og vokser i gulgrønne til brungrønne løse tuer eller små matter. Bladene er bredest nederst og deretter avsmalnende til en lang spiss. Den fargeløse hårspissen er lang og fintannet. Bladene har en svært tydelig kjøl som enkelt kan ses i felt med håndlupe og enda bedre i tverrsnitt. Bladplaten er vekselvis (1–)2–3 cellelag tykk, noe som gir bladplaten et stripete inntrykk i mikroskop. I tillegg er bladcellene mamilløse. Sporofytter forekommer sjelden.
Økologi
Krinsknausing vokser i et nokså bredt utvalg habitater, både eksponerte berg og blokker og mer skyggefullt, oftest enten i skog eller langs vann og vassdrag. Den foretrekker nokså sure bergarter, men kan også vokse på mer baserike berg.
Utbredelse
Arten er utbredt i store deler av landet nord til Finnmark, fra lavlandet og opp til og med lavlalpin sone. Den virker å ha et noe østlig tyngdepunkt.
Forvekslingsarter
Det finnes få forvekslingsarter, men om den vokser eksponert kan den likne blant annet kystknausing G. decipiens. Et tverrsnitt av bladet avslører imidlertid om bladplaten er 1 eller 2–3 sjiktet. Kystknausing har også kraftigere tenner på hårspissen.
