Blomsterknausing
Grimmia triformis
Blomsterknausing ble oppdaget i Norge så sent som i 2013, og den er nå kjent fra noen få lokaliteter i Jotunheimen. Sporehuset sitter nede mellom bladene siden stilken er ganske kort. Dette gjør at arten kan minne om en blomstermose ved første øyekast.
- Innhold
- Kjennetegn
- Økologi
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Kjennetegn
Blomsterknausing vokser i små mørkegrønne, tette tuer med et hvitloddent inntrykk. Bladene er bredest et lite stykke ovenfor bladbasis og deretter gradvis avsmalnende mot en smal spiss. Ytterst sitter en tydelig, nokså lang fargeløs, fintannet hårspiss. I tverrsnitt ser man at bladplaten er 1–2 cellelag tykk, at bladene har tydelig kjøl og at bladkantene er plane til svakt tilbakebøyde. Cellene i øvre del er kvadratiske, mens kantcellene nær bladbasis er tynnveggete og rektangulære. Sporofytter forekommer oftest rikelig og disse sitter på en kort stilk, slik at sporehuset sitter delvis gjemt nede mellom bladene. Peristomtennene er lange, mørkerøde og tydelig perforerte, noe som skiller arten fra den nærstående arten vardeknausing G. donniana.
Økologi
Vi har lite kunnskap om økologien til blomsterknausing, men de funnene som er gjort i Norge stammer fra eksponerte steinblokker av gabbro i høyfjellet.
Utbredelse
Arten er hittil bare funnet i Jotunheimen, men kan tenkes å finnes i andre høyfjellsområder, særlig i Nord-Norge siden den her er funnet på svensk side.
Forvekslingsarter
Vardeknausing G. donniana kan likne blomsterknausing, men den har ikke lange, mørkerøde og tydelig perforerte peristomtenner. Det er en viss forvekslingsfare også mot blomstermoser Schistidium spp., men artene i denne slekta har mye større hunnblad enn vanlige blad, noe vi ikke ser hos knausmoser.
