Giftkorallsopp
Ramaria formosa
Ifølge eldre nordiske soppbøker skal giftkorallsopp være giftig, men denne påstanden ser ikke ut til å være dokumentert.
Giftkorallsopp er en karakteristisk art som er kraftig, har tette, laksefargete greiner og lysgule greinspisser, som står i kontrast til hovedfargen. Med en blek til lys okerfarget fot får fruktlegemene preg av tre ulike farger, og de opptrer gjerne i store, mer eller mindre sammenvokste grupper.
Kjennetegn
Fruktlegemene til giftkorallsopp er kraftige, med tett sammentrykte greiner som kan gi et kjegle- eller pyramideformet utseende. Eksemplar fotografert ved Landbø, Aust-Agder.
Fruktlegemene er kraftige, med tett sammentrykte greiner (gir ofte et kjegle- til pyramideformet utseende). Greinene er karakteristisk og ganske vedvarende tofarget til trefarget; med blekt gule greinspisser/tupper, lakserosa greiner og en mer okergul stamme. Fargene holder seg rimelig godt over tid. Kjøttet er hvitt, med en lakserosa sone nær overflata i greinene. Giftkorallsopp har ingen spesiell lukt, men svakt bitter smak.
Sporene er 9,5–11,5 x 4,5–5,5 μm, ellipsoide til bredt ellipsoide. Iblant kan man se enkelte lange, spoleformete sporer (opptil 13 μm), ganske sterkt vortete. Hyfene er med eller av og til uten bøyler.
Habitat og utbredelse
Giftkorallsopp er strengt knyttet til edellauvtrær, hovedsakelig under eik, men på Vestlandet finnes den også under hassel. Den forekommer i tørr, ofte relativt fattig lågurt-eike(-linde)skog, gjerne i små brattheng på noe stabilisert, finkornet skredjord, med klart tyngdepunkt i eikeheier i kyststrøk av Aust-Agder og Telemark, der arten lokalt er en av de vanligste korallsoppene. Den er en av de få korallsoppene som også kan vokse i ganske fattige skogtyper. Den er funnet spredt på Vestlandet, og er sjelden og sørlig også i Sverige. Giftkorallsopp er ikke funnet i Finland.
Natur i Norge (kartleggingsenheter): T4-C-5, T4-C-6, T4-C-7, T4-C-9, T4-C-10, T4-C-11.
Giftkorallsoppens utbredelse er strengt knyttet til edellauvtrær. Dette bildet er fra Drangedal, Telemark.
Forvekslingsarter
Arten kan i eikeskogene neppe forveksles med annet enn lakserosa korallsopp som er mindre, langt sterkere rosarød farget som ung, og har mindre, smalere og mer mandelformete sporer. Giftkorallsopp skilles videre fra den liknende barskogsarten Ramaria aff. neoformosa sensu Schild på at førstnevnte har kraftigere og mer lakserosa fruktlegemer med større og bredere sporer.
Den foreliggende tolkningen av navnet Ramaria formosa følger Christan (2008). Eldre bruk av dette navnet i Norge/Norden dekker et større antall av noe bittersmakende arter. Ifølge eldre nordiske soppbøker skal denne arten være giftig, derav det norske navnet, men dette synes ikke å være dokumentert (derimot virker det generelt som eldre, svakt bitre fruktlegemer av korallsopper kan gi magetrøbbel).
