Lindekorallsopp
Ramaria krieglsteineri
Ramaria krieglsteineri ble rapportert for Norge første gang i forbindelse med den XIX Nordiske mykologiske kongress i Steinkjer i 2010. Eldre materiale av arten har blitt betegnet som R. flava.
Ramaria krieglsteineri er én av flere sterkt oransjefargete, men raskt avblekende arter, og den er knyttet til edellauvskog. Den har ganske langt utdratte greiner og dukker opp tidlig i soppsesongen. Dette, sammenholdt med ganske store (lange) og grovt vortete sporer, er de viktigste karakterene for artsbestemmelse.
Kjennetegn
Eksemplarer fra Asker, Akershus.
Fruktlegemene er medium til små i størrelse og ganske slanke, og de ytre greinene er ofte langt utdratte allerede som unge. Greinene er først varmt (oransje-)gule, plommegule til safrangule, men avblekes raskt til rent gule som resten av fruktlegemene (med et lakserosa skjær under tuppene), dernest helt blekt okergule eller hvitgule. Foten er tilspisset og glatt. Kjøttet er plommegult i ytre greiner på unge individer, ellers hvitt. Lukten er behagelig og noe maisaktig ved gjennomskjæring.
Sporene er store og ganske variable: 11–14(–16) x (3,5–)4–5 μm, smalt mandelformete til spoleformete, tydelig og ganske grovt vortete. Hyfene mangler bøyler.
Habitat og utbredelse
Arten finnes under lind og hassel i kalklindeskog i Oslofjordsområdet, og i andre typer rike linde- og hasselskoger på rasmark langs kysten. Den har sitt tyngdepunkt i Oslofjordsområdet der den helt lokalt finnes rikelig, dernest langs kysten på Sørlandet og Vestlandet, med utposter (under hassel) nord til Trøndelag. Arten forekommer også i Sverige og Finland, men er vanligere i Norge.
Det er mulig at Ramaria krieglsteineri har en videre økologi enn man tidligere har antatt. Et DNA-bekreftet funn av arten fra Furuberget, Hamar, var fra kalkbarskog med kun en svært liten hasselbusk et stykke unna. Tilsvarende bekreftede funn fra Sverige er angitt med økologi som «ung granskog med hassel», «blandingsskog gran/furu», «ren barskog» og «bøkeskog».
Natur i Norge (kartleggingsenheter): T4-C-3, T4-C-4, T4-C-7, T4-C-8.
Ramaria krieglsteineri fra Bygdøy, Oslo.
Forvekslingsarter
Ramaria krieglsteineri er karakterisert primært av sine lange, spoleformete sporer. Fargen er nokså variabel. Ettersom arten virker sterkt knyttet til lind og hassel på rik (ras)mark, skilles den dermed økologisk fra gule arter som primært er knyttet til eik. Dette er også den eneste Ramaria s.str. som har noen særlig forekomst i kalklindeskog (kruskorallsopp og stor korallsopp opptrer også i kalklindeskog, men da gjerne under eik eller gran). Riktignok forekommer også et morfologisk svært nærstående takson i kalklindeskog, som foreløpig betegnes med arbeidsnavnet «R. tiliae» (kalt «falsk lindekorallsopp» på norsk). Sistnevnte takson skilles best fra R. krieglsteineri ved at det har en annen sporeform enn denne.
Ramaria krieglsteineri ser ut til å ha et (sør)vestlig tyngdepunkt i Norden, og arten er funnet både i Sør-Sverige og Danmark (I. Kytövuori, herbarierevisjon), der den tidligere antakelig har vært noe oversett. Utenfor Norden ser det ut til at R. krieglsteineri kun er kjent fra typelokaliteten (Sveits; jfr. Christan 2008), samt nylig bekreftede funn fra et fåtall lokaliteter i Nederland. Kanskje kan et nordvestlig tyngdepunkt i Europa forklares ved artens sterke tilknytning til lind og hassel, men det er også mulig at denne dårlig kjente arten i Mellom-Europa ”skjuler seg” under andre navn. Ramaria krieglsteineri ble rapportert for Norge første gang i forbindelse med den XIX Nordiske mykologiske kongress i Steinkjer (Brandrud m. fl. 2010b). Eldre materiale av arten har ligget i herbariet under navnet R. flava før en revisjon ble foretatt av Ilkka Kytövuori.
