Stor korallsopp
Ramaria flavescens
Stor korallsopp har kraftige fruktlegemer og en spesielt tykk fot. Bildet er tatt ved Stranda, Møre og Romsdal.
Stor korallsopp er en art med livlige gulfarger (som flere andre korallsopper har). Den kjennes på sine svært kraftige fruktlegemer, med en særlig karakteristisk, tykk fot.
Eksemplar fotografert ved Røyken, Buskerud, 13. september 2011.
Kjennetegn
Arten kan påtreffes i en rekke ulike habitater, her fra Porsgrunn, Telemark.
Stor korallsopp kan minne om både kjempekorallsopp og gul korallsopp. Bildet er fra Oslo.
Fruktlegemene er store til noen ganger svært kraftige, med en opptil 7–8 cm bred fot. Herfra vokser et antall rikt greinete, blomkål-liknende hoder. Fargen er livlig gul hos unge individer. Modne fruktlegemer har findelte, gule ytterste greiner, som står i kontrast til en lakserosa farge i partiet under greinspissene. Øverste del av foten, som er eksponert for sollys, har en blekere gul farge.
Sporene er 9,5–11,5 x 4,3–5 μm, smalt ellipsoide til sylindriske eller svakt boletoide, og grovt vortete. Vortene er ikke ordnet i rader. Hyfene har bøyler. Med sin kraftige fot har arten rikelig med basalmycel. Hyfene her har for det meste bøyler; de er smale og glatte, uten slimlag eller krystaller.
Habitat og utbredelse
Dette er en sørlig og i all hovedsak boreonemoral art, men med ellers vid økologisk spennvidde. I urterike gran- og furuskoger synes den å være relativt vanlig i et ganske smalt kystbelte omkring Oslofjorden. I Sunnhordland er det funnet noen store forekomster i plantet granskog utenfor granas naturlige utbredelsesområde. Men stor korallsopp vokser også i lågurteikeskog og i kalkskog med lind og eik. På Østlandet er det også noen få forekomster et stykke innover i landet. I Sverige er arten utbredt og dels vanlig i sørlige deler. I Finland er den sjelden og kun angitt noen få steder helt i sør (Kotiranta m.fl. 2009).
Natur i Norge (kartleggingsenheter): T4-C-3, T4-C-4, T4-C-7, T4-C-8, T4-C-10, T4-C-11. Arten finnes i lågurtskog og kalklågurtskog med gran, i bærlyng-lågurtskog og bærlyng-kalklågurtskog med gran og furu, i lyng-lågurtskog og lyng-kalklågurtskog med furu, i bærlyng-lågurtskog med eik og i lyng-lågurtskog med eik inkludert blandingsskog med eik, lind og hassel.
Forvekslingsarter
Likhetspunkter kan gå i flere retninger; for det første mot middels store til store arter av korallsopper karakterisert ved sterkt oransje farger som unge, men som blekner med alder, for det andre mot den svært robuste kjempekorallsopp, som imidlertid avviker i farge, og som har annerledes, svakt vortete sporer og dessuten relativt brede hyfer og rikelig med store bøyler i basalmycelet. Gul korallsopp er fargemessig den arten som likner mest på stor korallsopp, men den har kileformet, glatt fot, karakteristisk lukt og sporer med lav ornamentering, samt basalmycel dekket med flate krystaller. Stor korallsopp ble funnet allerede på 1800-tallet av M.N. Blytt, og har nok tidligere blitt inkludert i den store samlesekken «Ramaria flava».
