Skoggresshoppe er en forholdsvis stor markgresshoppe med sterkt reduserte vinger. Arten finnes primært i litt tørre skogsmiljøer og går også opp i fjellet. Den er vidt utbredt men ikke spesielt vanlig i Norge.

Hunn av skoggresshoppe Podisma pedestris

Merk de blå bakleggene som skiller arten fra fjellgresshoppe.

Størrelse

Kroppslengde hann 15–22 mm. Kroppslengde hunn 22–30 mm.

Kjennetegn

Forholdsvis stor, litt klumpete gresshoppe. Kroppen er sylindrisk, særlig hos hannen. Fargen er meget variabel, men hannen har gjerne kontrastrike tegninger i svart og gult eller svart og rødlig. Bakkroppen har alternerende svarte og lyse tverrstriper. Hunnens kropp er gjerne mer ensfarget i grå, brune eller kjøttrosa fargetoner. Hodet og ryggskjoldet har vanligvis en bred, mørk stripe på hver side, som strekker seg fra øyet til ryggskjoldets bakkant. Bakleggen er blålig med hvite torner. Ryggskjoldet mangler sidelister, men har en midtkjøl som er gjennomskåret av flere tverrfurer. Ryggskjoldets bakkant sett ovenfra er avrundet. Vingene er redusert til små lapper hos begge kjønn, og er nesten alltid bredt adskilt. Arten kan ikke fly. Nymfene ligner de voksne.

Forvekslingsarter

Arten ligner særlig på fjellgresshoppe, som også har kontrastrike tegninger og reduserte vinger. De to artene kan skilles på formen på ryggskjoldet, plasseringen og lengden av vingene, og fargen på bakleggen. Hos fjellgresshoppe er ryggskjoldets bakkant sett ovenfra mer tilspisset, vingene er lengre og sitter tettere sammen, og bakleggene er normalt rødlige, aldri blålige.

Totalutbredelse

Utbredt over det meste av Europa, dog ikke Danmark og England. Østover strekker utbredelsen seg til Sibir.

Utbredelse i Norge

Vidt utbredt i Norge, men ikke noe videre vanlig. Funnet i alle fylkene, men det foreligger flest funn fra Østlandet og Sørlandet.

Levested og økologi

Arten er knyttet til tørre leveområder i eller i nærheten av skog, og ofte der det er lite eller ingen vegetasjon. Den kan ofte finnes i kanten av skogsbilveier. Den trives gjerne i åpen furuskog med rikt innslag av lav og lyng. Den kan gå ganske høyt til fjells. Eggene overvintrer, og nymfene klekker i mai. De voksne opptrer gjerne fra begynnelsen av juli og utover.

Sang

Arten synger ikke, men begge kjønnene kan lage klikkelyder med kjevene.