Toprikket siriss forekommer ikke naturlig i Norge, men innføres og selges i dyrebutikker. Den er mørkebrun til skinnende svart med to lyse flekker innerst på framvingene. Sangen er meget kraftig og minner om fuglekvitring.

Size

Kjennetegn

Middels stor art. Kropp skinnende mørkebrun til svart. Hver framvinge har en gul flekk ved basis. Hodefasongen er avrundet uten tydelig skille mellom pannen og issen. Ryggskjoldet sett ovenfra er omtrent like bredt eller litt bredere bak enn foran. Framvingene er flate oppå og loddrette på sidene. De når bak til bakkroppsspissen, mens de smale sammenrullete bakvingene strekker seg langt forbi enden av bakkroppen. Antennene og cerciene er forholdsvis lange. Hunnens leggebrodd er lang og tynn.

Forvekslingsarter

Arten skilles fra andre sirisser, som kan dukke opp i Norge, på den svarte kroppen og de to lyse flekkene ved basis av framvingene. Gryllus campestris, som ikke er påvist i Norge men som er utbredt i store deler av Europa, har lignende fargetegninger. Denne kan skilles fra toprikket siriss ved at ryggskjoldet er bredere foran enn bak (tydeligst hos hannen). Sirisser skilles fra andre norske rettvingearter på den eskelignende fasongen på de sammenfoldede framvingene, det avrundede hodet, de korte hoppebeina og de svært lange cerciene.

Totalutbredelse

Utbredt i Sør-Europa og store deler av Afrika. Forekommer også i det fjerne Østen. Påtruffet i mange europeiske land.

Utbredelse i Norge

Forekommer ikke naturlig i Norge, men arten er en av flere sirissarter som selges i dyrebutikker som levende fôr til fugler og reptiler, og som tidvis forviller seg derfra.

Levested og økologi

I naturen forekommer arten i beitemark, buskmark, ulike typer gressmark og sanddyner. I Sør-Europa kan de voksne påtreffes fra juli og utover høsten, i de varmeste områdene også gjennom vinteren. De graver ikke i jorda, men gjemmer seg gjerne under steiner eller i tett vegetasjon. Eggene legges i jord. Både nymfer og voksne livnærer seg av levende og døde plantedeler. Arten synger primært om natten.

Sang

Hannens lokkesang er kraftig og ligger i et lavt toneleie som gjør den lett hørbar for mennesker. Den minner om fuglekvitring og består av en sammenhengende strofe med triller «trii-trii-trii-trii-trii-trii-trii».

Referanser

Wagner, W. 2005-2017. Gryllus bimaculatus De Geer, 1773. Nettpresentasjon: http://www.pyrgus.de/Gryllus_bimaculatus_en.html. Aksessert 14.02.2017.

Wikipedia. Gryllus bimaculatus. Nettpresentasjon: https://en.wikipedia.org/wiki/Gryllus_bimaculatus. Aksessert 14.02.2017.