Rød art med sikk-sakk-formet rad av pigger langs midten av hver arm (carina). Sylindriske, enkeltvise pigger som er grovere enn for f. eks. Leptasterias muelleri.

Arten ble beskrevet av Daniel Cornelius Danielssen og Johan Koren, begge utdannet leger. Danielssen (f. 1815-1894) arbeidet også i styret ved Bergen Museum og deltok på vitenskapelige tokt, og ledet for eksempel Den norske Nordhavsekspedisjon fra 1876-1878, og skrev flere avhandlinger derfra. Johan Koren (f. 1809-1885) var militærlege, men også konservator ved Bergen Museum. Sammen med Danielssen grunnla de museets marinbiologiske forskermiljø. De har sammen beskrevet mange arter sjøstjerner.

Clark & Downey (1992) har bare godkjent seks arter Leptasterias fra Nord-Atlanteren, hvorav L. muelleri og L. danica er funnet i våre farvann. Nettstedet www.marinespecies.org har imidlertid godkjent tre arter til som er registrert i våre farvann. Det er L. arctica, L. groenlandica og L. hyperborea. Da alle disse fem artene er registrert i norske farvann er de inkludert på disse nettsidene, men de kan være ganske vanskelige å skille fra hverandre.  

Kjennetegn

Rød art hvor det langs midten av hver arm går en sikk-sakk-formet rad av pigger (carina). Liten skive med relativt lange armer som smalner av jevnt mot tuppen. Av og til er armene noe oppsvulmet nær skiven. Sylindriske, enkeltvise pigger som er grovere enn hos for eksempel Leptasterias muelleri.

Arten blir ca. 16 cm i diamter.

Utbredelse

Arten lever på ca. 7-380 m dyp. Den er registrert i Nord-Norge (Troms og Finnmark), Svalbard og Bjørnøya (Gulliksen m.fl. 1999; Anisomova & Cochrane, 2003; Tromsø museums lister).

Den er også registrert ved Færøyene, Barentshavet og Baffinbukta (www.marinespecies.org).

Levesett

Leptasterias-artene spiser muslinger, rur, snegler og sjøpølser (O’Brien 1976; Mauzey m.fl. 1968).

Slekten Leptasterias er kjent for å ha yngelpleie, det vil si at de oppbevarer og passer på eggene sine en stund før de klekkes. Ved å ”gå opp på tå”, eller alle fem armer, kan sjøstjernen lage en klokkeform med kroppen, og gjøre plass til eggene. Eggene spres derfor ikke fritt i vannet som for mange andre arter. Larvene blir passet på til de har utviklet noen få sugeføtter, og da slippes de løs på bunnen, så larvene har heller ikke noe frittsvømmende stadium. Den reproduserer vinterstid (Falk-Petersen 1982).

Forvekslingsarter

Her følger inndeling av arter etter Clark & Downey (1992) og Djakonov (1950), men selv mener undertegnede at en revisjon av hele slekten Leptasterias, inkludert barkoding, bør gjennomføres:

1) L. danica har pigger som vist i Fig. 64d s. 651 i Clark & Downey (1992).

Nøkkel etter Djakonov (1950):

2) Koniske pigger på oversiden, arrangert i mer eller mindre regulært mønster, carina sikk-sakk formet: L. muelleri.

3) Sylindriske pigger på oversiden, og rund eller flat på tuppen, arrangert i tilfeldig mønster. L. hyperborea, L. arctica og L. groenlandica:

L. hyperborea: single, sylindriske pigger som er runde på tuppen. Liten skive.

L. arctica: single, kraftige pigger, buskaktig med «svulmet» tupp. Bred skive.

L. groenlandica: dorsale pigger i små grupper. Fravær av kryssede gripetenger rundt adambulakralpiggene.