Taksteinkartlav er en vanlig art i lavlandet i Sør-Norge. Den vokser ofte på litt næringsrike steder i kulturlandskapet, som f.eks. på steinmurer, stabbesteiner og taksteiner. Den er kjennetegnet ved at areolene omgir apotheciene helt eller delvis.

Morfologi

Thallus er areolert,og blir vanligvis opptil 10 cm i diameter, men kan utbre seg uregelmessig. Hypothallus er mer eller mindre tydelig og det er svart. Areolene blir opptil 1,2 mm i diameter, er sterkt gule til grønngule og matte. Areolene er vanligvis sammenstilte, delvis kantete og delvis halvmåneformet til å fullstendig omslutte apotheciene. Areolene er flate til moderat konvekse og glatte. Margen reagerer mørkt fiolett med KI (KI+ mørk fiolett).

Apotheciene blir opptil 1 mm i diameter, er svarte og ikke pruinøse, mer eller mindre runde, flate og med en vedvarende men vanligvis utydelig kan. Excipulumet er brunsvart i randen, fargeløst i indre del, og reagerer ikke eller blir svakt rødt når K tilføres (excipulum K– eller K+ svakt rødt). Hypotheciet er tynt, brunsvart og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst til svakt grønt. Epihymeniet er lyst olivenbrunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Det er ingen krystaller eller gryn i apotheciet. Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er eumuriforme, mørkebrune og måler 27–45 × 11–19 µm.

Kjemi

Arten inneholder rhizocarpsyre og stictinsyre. Fargereaksjoner: Margen blir oransje med tilførsel av PD, gul ved tilførsel av K og reagerer ikke med tilførsel av C (marg PD+ oransje, K+ gul, C–).

Habitat

Taksteinkartlav er en pionerart på steinflater, ofte på steder eksponert for støv som for eksempel takstein. Den er vanlig i kulturlandskapet i lavlandet.

Kommentar

Regelmessig halvmåneformede til omsluttende areoler forekommer ellers bare i månekartlav, R. ferax, som skiller seg ved å vanligvis danne mindre thalli med mer spredte og mindre omsluttende areoler og ved å inneholde psormomsyre (PD+ gul, K–).

Forvekslingsarter