Grynkartlav Rhizocarpon furfurosum H. Magn. & Poelt

Thallus er oppsprukket til sammenhengende og noen ganger delvis areolert nær kanten. Det er opptil 5 cm diameter eller flere thalli er sammenflytende. Hypothallus er dårlig utviklet, og er svart. Areolene er opptil 1 mm i diameter, sammenstilte, brungrå til mørkegrå og matte. Areolene er hovedsakelig kantete og tett dekket av korte, skjøre isidier eller grynaktige soredier. Margen reagerer ikke når KI tilføres (KI–).

Apothecier er ikke vanlig, men de er opptil 0,8 mm i diameter, svarte og ikke pruinøse. Apotheciene er runde, vedvarende flate eller blir etter hvert svakt konvekse, med en tykk og mer eller mindre vedvarende kant og en ofte umbonat skive. Excipulumet er mørkebrunt i randen, lysebrunt i indre del og inneholder krystaller som delvis løses i K. Excipulumet blir gult når K tilføres (K+ gult). Hypotheciet er mørkebrunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst eller blekt brunt. Epihymeniet er mellombrunt og inneholder krystaller som løses i K. Epihymeniet blir gult når K tilføres (K+ gult). Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er muriforme, vedvarende fargeløse og måler 14–24 × 7–12 µm.

Arten inneholder stictinsyre. Fargereaksjoner: Margen og excipulumet blir orange og gult når henholdsvis PD og K tilføres, og reagerer ikke når C tilføres (marg og exipulum PD+ orange, K+ gule, C–).

Arten vokser på lysåpent silikatberg rikt på jernmineraler.

Grynkartlav er den eneste ikke-gule, isidiøse eller sorediøse arten i slekten.

Arten har ingen åpenbare forvekslingsarter blant kartlavene, men siden sjelden danner apothecier kan det være vanskelig å gjenkjenne den som en kartlav.