Rhizocarpon atroflavescens
Rhizocarpon atroflavescens tilhører komplekset rundt vanlig kartlav (R. geographicum), og skilles fra denne hovedsakelig ved å ha pruinøst hypothallus og noe mindre sporer. Den vokser på kalkrik stein, noe som kan forklare forekomsten av pruina, som er utskilt kalsiumoksalat. Genetiske studier er nødvendige for å avgjøre om dette er en distinkt art.
- Innhold
- Morfologi
- Kjemi
- Habitat
- Kommentar
- Forvekslingsarter
Morfologi
Thallus er areolert eller delvis oppsprukket og blir opp til 3 cm i diameter eller flere thalli er sammenvokst. Prothallus er godt utviklet, er svart og vanligvis hvit-pruinøst. Areolene er opptil 1,2 mm i diameter, sterk gule, matte og vanligvis svakt hvit-pruinøse. Areolene er sammenstilte, tykke, kantete, flate til moderat konvekse og glatte. Margen blir mørk fiolett med tilførsel av KI (KI+ mørk fiolett).
Apotheciene er opptil 0,8 mm i diameter, svarte og ikke pruinøse. Apotheciene er runde til kantete, flate til svakt konkave og med tynn kant. Excipulumet er bruntsvart og blir rødt når K tilføres (K+ rødt). Hypotheciet er mørkebrunt og reagerer ikke når K tilføres (K–). Hymeniet er fargeløst. Epihymeniet er mellombrunt og blir rødt når K tilføres (K+ rødt). Det er ingen krystaller eller gryn i apotheciet. Det er 8 ascosporer i hver ascus. Sporene er (1–) 3-septerte til submuriforme, ofte med uregelmessig størrelse og form, mørkt grønnbrune og måler 10–24 × 6–10 µm.
Kjemi
Arten inneholder rhizocarpsyre og noen ganger også psoromsyre. Fargereaksjoner: Margen reagerer ikke eller blir gul når PD tilføres og reagerer ikke når K eller C tilføres (marg PD– eller PD+ gul, K–, C–).
Habitat
Rhizocarpon atroflavescens vokser på kalkrikt berg i fjellet. Arten er sparsomt samlet.
Kommentar
Arten skiller seg fra vanlig kartlav ved å ha et hvit-pruinøst hypothallus og noe mindre ascosporer med færre rom. Et hvit-pruinøst prothallus finnes også i R. saananse, men denne har større og eumuriforme ascosporer.
