Hoppeedderkoppene er flinke til å hoppe og har et par store, gode øyne som hjelper dem å se hvor eller hva de hopper til.

Kjennetegn

Hoppeedderkoppene (Salticidae) har meget karakteristiske øyne.

Hoppeedderkoppene er små til mellomstore edderkopper, 2–10 mm lange, med meget karakteristisk øyestilling. Det midtre øyeparet i fremre øyerekke er fremoverrettede og veldig store. Hoppeedderkoppene har svært godt syn. Ryggskjoldet er mer eller mindre kvadratisk og kroppen er tett og kompakt. Beinene er godt tilpasset til å hoppe, de er nemlig korte og kraftige. Mange av artene har tydelige mønster, og hannene har ofte forstørrete frambein og dekorerte palper, som blir brukt ved paringsdans.

Levested og økologi

Hoppeedderkoppene lager ikke fangstnett, men jakter i løvverk og markvegetasjon, ofte også på solfylte vegger. Derimot bruker de silken sin til å lage et tilfluktssted hvor de blant annet overnatter og overvintrer. Dessuten brukes silke til å lage en sikkerhetsline som de fester under seg før de hopper. Hoppeedderkopper fanger sine bytter gjennom å hoppe på dem, ofte fra en avstand på mellom 7 og 15 cm. Hoppeedderkoppene har åtte øyne, som de fleste andre, men to av øynene er forstørret og de kan se meget godt med disse. Hvis man holder noe opp foran en hoppeedderkopp kan man se at de vrir og vender på seg og følger med. Det gode synet er også en fordel i forbindelse med paringen når hannene rører seg rytmisk foran hunnene og vinker med palpene og de fremste beinene.

Karakteristiske og vanlige arter i Norge

Sebrahopper Salticus scenicus og hvitbåndhopper Evarcha falcata.