Synergus clandestinus Weld, 1952

Ofte kan man finne små nøtter som henger igjen på trærne etter vinteren når alle bladene har falt av treet. Noen av disse eikenøttene kan ha flere små utgnagshull. Da er det gjerne Synergus clandestinus som har parasittert vintergallen til eikenøttgallvepsen Andricus legitimus.

Hunn: Antennene har 14 ledd, er gule, men blir mørkere mot enden. Første- og andre antenneledd (scapus og pedicellus) er langt. Hodet er skinnende svart, punktuert og med svak mikroskulptur. Munndelene er gylne, men kjevene har sorte kanter. Mellomkroppen er svart med tverrgående mikroskulptur på ryggsiden. Notauliene har full lengde, men ingen midtfure imellom. Vingeskjellene (tegulae) er mørkebrune. Skutellgropene er skinnende og nært adskilt. Mesopleuron har en langsgående struktur. Beina er mørkebrune til gule. Vingene har lysegule ribber og korte brune hår, med en lukket radialcelle. Bakkroppen er skinnende svart, med noe nøttebrun underside og bakpart. Bakkroppen er tydelig punktuert. Lengde 2,8–3,1 mm.

Hann: Antennene har 14 ledd, er gule, men blir mørkere mot enden. Første- og andre antenneledd (scapus og pedicellus) er langt. Tredje segment noe forvrengt. Hodet er skinnende svart, punktuert og med svak mikroskulptur. Munndelene er gylne, men kjevene har sorte kanter. Mellomkroppen er svart med tverrgående mikroskulptur på ryggsiden. Notauliene har full lengde, men ingen midtfure imellom dem. Vingeskjellene (tegulae) er mørkebrune. Skutellgropene er skinnende og nært adskilt. Mesopleuron har en langsgående struktur. Beina er mørkebrune til gule. Vingene har lysegule ribber og kort brun behåring, med en lukket radialcelle. Bakkroppen er skinnende svart, med noe nøttebrun underside og bakpart. Bakkroppen er tydelig punktuert. Lengde 2,2–3,0 mm.

Finnes trolig der verten er utbredt i Norge. Registrerte funn fra Østlandet.

Mange av Synergus-artene er lette å forveksle med hverandre og må nøkles.