Diplolepis rosae
Hunn av Diplolepis rosae.
Diplolepis rosae utnytter nype Rosa spp. som vert og har én generasjon i året. Gallen kan bli ganske stor og inneholde mange gallveps. I Norge er arten vanlig på Sør- og Østlandet og strekker seg langs kysten opp til Haugesund.
Kjennetegn
Gallen er stor og synes godt på vertsplanten. Fargen er rød og grønn. Størrelsen varierer, men den kan bli stor som en tennisball, med torner og "hår". Man ser ofte de forvedete gallene sitte igjen på greina når bladene har falt av nypebuskene om høsten.
Hunn: Antennene er brune med 14 antenneledd. Hodet og mellomkroppen er svart. Notauliene er komplette, og den har to midtfurer som går 1/3 bakover fra front og slutter omtrent ved vingeskjellene (tegulae). Beina er mørkebrune. Mesopleuron har mikrostruktur og er skulptuert. Bakkroppen er rød til oransjebrun med mørkere bakpart. Vingene er mørke med liten, men tydelig aerolet. Lengde 3,7–4,6 mm.
Hann: Ligner hunnen og har også 14 antenneledd. Hannene er sjeldne. Lengde 2,4–4,2 mm.
Hunn av Diplolepis rosae. Kan bestemmes på vingemønster.
Vertsforhold
Nypearter som er rapportert som vertsplanter for Diplolepis rosae er steinnype Rosa canina, kjøttnype R. dumalis, doggrose R. glauca, eplerose R. rubiginosa, trollnype R. spinosissima, bustnype R. villosa samt R. micrantha.
Galler av Diplolepis rosae.
Rosegall av Diplolepis rosae.
Utbredelse
Gallene er vanlige på nyperoser i vei- og åkerkanter og langs kysten på Sør- og Østlandet.
Forvekslingsarter
Gallene kan ikke forveksles med andre arters galler, men de voksne vepsene kan forveksles med andre rosegallveps som Diplolepis mayri og Diplolepis eglantariae.
