Andricus solitarius
Vintergall av Andricus solitarius funnet på Tjøme, Vestfold.
Gallen til Andricus solitarius utvikler seg i knopper og bladhjørner, og har en karakteristisk rød behåring når den vokser. Sommergallen utvikler seg i eikeblomster. I Norge er arten er kjent fra Sør- og Østlandet.
Kjennetegn
Sommergallen utvikler seg i blomsterraklene som små brune "frø" under eikeblomstringa. Denne er ennå ikke funnet i Norge.
Vintergallen utvikler seg i knopper eller hvilende meristem ved bladhjørner hos eik. Når den vokser er den dekket med rødlige hår, mens når den modnes blir den brun.
Partenogenetisk hunn: Antennene er gulbrune med 14 antenneledd. Hodet er gulbrunt med lys behåring. Mellomkroppen er mørk og nøttebrun. Notauliene har full lengde, men ingen midtfure imellom dem. Skutellgropene er tydelig adskilte. Mesopleuron er lysebrunt. Beina er mørkegule til brunfarget. Vingene har lyse ribber og hår. Bakkroppen er gulbrun med en lysere underside. Den er glatt og med tydelige adskilte segment. Lengde ca. 3,0 mm.
Hunn: Antennene er gule med 13 antenneledd som blir mørkere mot enden. Tredje antenneledd er rett og lengre enn de andre. Hodet er mørkebrunt til svart. Munndelene er gule med mørkere kanter på kjevene. Mellomkroppen er mørkebrun og noe skinnende. Notauliene har full lengde, men ingen midtfure imellom dem. Skinnende retikulert skutellum med grov behåring. Én dyp skutellgrop. Mesopleuron er blankt med noen langsgående riller. Beina er gule. Vingene har brune ribber og hår. Bakkroppen har en dyp nøttebrun farge. Utydelig adskilte segmenter, som er skinnende. Det er noe behåring i front på første segment. Lengde ca. 2,8 mm.
Hann: Mørkegule antenner med 15 antenneledd. Førsteleddet (scapus) er tykt, mens tredjeleddet er bøyd og tykkere i ene enden. Hodet er svart med læraktig mikrostruktur. Munnpalpene er lyse og kjevene mørke. Mellomkroppen er svart og blank. Notauliene har full lengde, men ingen midtfure imellom dem. Skutellum er skulptuert og med lange hår. Mesopleuron er skinnende, men fremste halvdel er med en langsgående struktur. Beina er mørkegule og hårete. Vingene har gule ribber og hår. Bakkroppen er nøttebrun og skinnende med noe utydelige skiller mellom segmentene. Lengde ca. 3,3 mm.
Vertsforhold
Vintergallen dannes i knopper og bladhjørner mens sommergallen dannes i eikeblomster.
Utbredelse
Vintergaller av arten er kjent fra to lokaliteter i Norge. Én på Tjøme i Vestfold, og én i Kristiansand.
Forvekslingsarter
Vintergallen er karakteristisk når den vokser, men når den har blitt brun og sitter igjen på treet kan den forveksles med gallene til A. callidoma og A. malpighii, selv om A. solitarius har en glatt overflate når hårene er borte. Sommergallen kan forveksles med gallen til Andricus quadrilineatus.
