Boakjølsnegl Limax maximus Linnaeus, 1758

Med sine 10 til 20 cm er boakjølsneglen Norges største landsnegl. Den er oftest gulgrå eller hvitaktig, sjeldnere med brun bunnfarge og har store irregulære svarte flekker og lengdestriper. En typisk kjølsnegl der kappen hos de voksne har mørke flekker og pustehullet ligger bak midten av kappen (jamfør skogsneglene som har pustehullet foran midten). Eggene er runde eller svakt ovale, ca. 4,5 mm i diameter, og glassklare, til forskjell fra eggene til de store skogsneglene, som er hvite. Den er også kalt boasnegl, stor kjølsnegl, stor nakensnegl, leopardsnegl, tigersnegl, kjellersnegl og akersnile.

Boakjølsnegl hører opprinnelig hjemme i Mellom- og Vest-Europa, men er etter hvert spredt til Øst- og Nord-Europa, Nord- og Sør-Amerika, Sør-Afrika, Australia og New Zealand. I Norge lever den først og fremst i kyststrøk nordover til Troms, men er også funnet i det indre Østlandsområdet og områder med innlandsklima.

Boakjølsneglen foretrekker kulturmark og lever av forskjellige planter, særlig sopp, råtnende bær og frukt, ekskrementer og andre organiske rester. Den finnes ofte i nærheten av komposthauger. Luktesansen er meget godt utviklet, og dyrene tiltrekkes av sterke lukter. Sneglene opptrer sjelden i så store mengder som brunskogsneglen kan gjøre, og er derfor vanligvis ikke et problem for planter i hagen. Men det kan forekomme mindre skader på hageplanter, det vil si prydvekster og nyttevekster, selv om dette mer er unntak enn regel. Arten finnes ofte i og ved hus og tar seg gjerne ned i fuktige kjellere og tilsvarende rom. Det er vanligvis lett å påvise sneglene da de etterlater seg et tydelig slimspor og er i stand til å krype langs loddrette vegger.

Boakjølsneglen legger egg i klumper under bark, steiner, hull i jorda og andre steder som beskytter mot uttørking og fiender (kan også selv grave groper for eggplassering). Totalt kan ett enkelt individ legge nærmere 800 egg i løpet av én sesong. Ved passende lufttemperaturer (15–20 °C) tar det ca. én måned før eggene klekkes. Det er kjent at enkeltindivider har blitt over tre år. Ingen andre landsnegler i Norge kan bevege seg så raskt som boakjølsneglen, ikke minst når dyrene kryper langs bakken. De kan til dels opptre aggressivt og ser ut til å være territorielle, det vil si at enkeltindivider forsvarer leveområdet sitt mot inntrengere. Boakjølsneglen er også aggressiv overfor sine artsfrender noe som trolig bidrar til å regulere artens bestandstetthet.

I løpet av de siste 15–20 årene (teksten er fra 2017) har en rekke nye funn vist at arten ekspanderer og er i ferd med å etablere omfattende bestander over det meste av landet.