Vurdering av boakjølsnegl Limax maximus Linnaeus, 1758
Utført av ekspertkomité for Terrestriske invertebrater
Publisert: 11.08.2023
Arten er etablert.
Arten er vurdert til svært høy risiko. Den har stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
-
NRIkke risikovurdert
-
NKIngen kjent risiko
-
LOLav risiko
-
PHPotensielt høy risiko
-
HIHøy risiko
-
SESvært høy risiko
y = 4
- Økologisk effekt: 4stor
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 3
- Økologisk effekt: 3middels
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori SE er verdien: ikke gjeldende
y = 2
- Økologisk effekt: 2liten
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori HI er verdien: ikke gjeldende
y = 1
- Økologisk effekt: 1ingen kjent
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 1: kategori NK er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 2: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 3: kategori LO er verdien: ikke gjeldende
- For Invasjonspotensial (x-aksen) = 4: kategori PH er verdien: ikke gjeldende
Tallforklaring for x-aksen:
- 1lite
- 2begrensa
- 3moderat
- 4stort
Arten har svært høy risiko SE. Risikoen er den samme i hele artens potensielle utbredelse.
Arten har en forventet levetid i Norge på minimum 650 år og en ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer stort invasjonspotensial (risikomatrisens x-akse).
Arten har negative interaksjoner med stedegne arter. Dette tilsvarer middels økologisk effekt (risikomatrisens y-akse).
Ekspertenes oppsummering
Generelt om arten
Livsmiljø: terrestrisk
Boakjølsnegl, Limax maximus, også kalt stor kjellersnegl, leopardsnegl og tigersnegl, er en relativt stor snegle som varierer i farge fra ensfarget brun til den mer karakteristiske formen med striper langs kroppen og mørke prikker.
Utbredelse i Norge
Arten ble første gang registrert i Norge i juli 1870, da seks eksemplarer ble funnet på ulike steder i "Laurvigs Bøgelund" (Jensen 1873). Frem til 1925 (Økland 1925), var den funnet flere steder, men kun i byer (Oslo, Larvik, Kragerø, Arendal, Kristiansand og Bergen). Siste oppdatering om artens utbredelse ble gjort av Dolmen og Winge (1997), som rapporterer funn helt nord til Troms. Den hadde da i mellomtiden nådd Trondheim (1950), Levanger (1978) og Tromsø (1991). Her angis også en del funn fra mer grisgrendte strøk. Et hittil upublisert funn (men som har ligget i Artskart noen år) fra Gamvik (1993) viser at arten sannsynligvis også har nådd Finnmark (et ungdyr med noe utypisk fargemønster, leg. K.M. Olsen, det. H.W. Waldén 1998). Waldéns upubliserte innsamlinger på Vestlandet på 1980-tallet tetter lukene der (Waldéns dagbøker, kopier hos Zoologisk museum i Oslo), og Syvertsen (2001) fyller igjen luken på Helgeland.
Spredningsmåter
Boakjølsnegl spres til innendørsarealer i stor grad med organisk materiale og diverse last tilsvarende andre landlevende snegler.
Arten introduseres også til norsk natur via de samme spredningsveiene som til innendørsarealer.
Arten spres videre i norsk natur både som egenspredning og som blindpassasjer på plante og habitatmateriale.
Invasjonspotensial
Arten er vurder til å ha stort invasjonspotensiale på bakgrunn av lang median levetid og stor ekspansjonshastighet. Den har i stor grad realisert sitt invasjonspotensial i Norge siden den trolig har vært i landet siden midten av 1800-tallet og er nå utbredt i store deler av landet.
Økologisk effekt
Arten er vurdert til å ha middels økologisk effekt. Boakjølsnegl kan opptre i store antall og er kjent for å kunne gjøre skade på hageplanter og jordbruksvekster (Kozlowski 2012), men lite er kjent om effekter på biologisk mangfold av ville vekster med noen unntak som Hawaii (Joe og Daehler 2008) og boreal skog i Nord-Amerika (Gosse mfl. 2011). Det er imidlertid kjent at den kan være aggressiv overfor andre snegler og at den kan fortrenge særlig store snegler i områder der den opptrer (Rollo og Wellington 1979, Winter mfl. 2009, Ørmen mfl. 2010). I førstnevnte studie går det også frem at den ikke har samme atferd overfor skallbærende snegler.
Konklusjon
Boakjølsnegl Limax maximus er vurdert til svært høy risiko SE basert på et betydelig invasjonspotensiale og at den er en aggressiv art som lokalt kan fortrenge stedegne arter.
Hva forklarer artens risikokategori
Artens risikokategori bestemmes av artens høyeste skår på invasjonspotensial (x-aksen i risikomatrisa) og på økologisk effekt (y-aksen i risikomatrisa). Kriteriet(ene) arten skårer høyest på for hver av aksene i matrisa er artens avgjørende kriterier. Les mer om kriteriene.
Artens invasjonspotensial bestemmes av tre kriterier: Artens mediane levetid i Norge (A-kriteriet), artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet) og størrelsen på naturtypeareal som arten koloniserer (C-kriteriet).
Artens økologiske effekt bestemmes av seks kriterier: Artens effekter på stedegne arter (D- og E-kriteriet), artens effekter på naturtyper (F- og G-kriteriet), genetisk forurensning av stedegne arter (H-kriteriet) og overføring av parasitter eller patogener til stedegne arter (I-kriteriet).
Invasjonspotensial
Arten har stort invasjonspotensial (skår 4)
Avgjørende kriterier-
A. Median levetid på minimum 650 år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: forenklet anslag
Basert på de beste anslagene på forekomstareal i dag (2 000 km²) og om 50 år (8 000 km²) er A-kriteriet skåret som 4 (med usikkerhet: 4 – 4). Dette innebærer at artens mediane levetid er minimum 650 år eller at sannsynligheten for utdøing innen 50 år er på under 5%.
-
B. Ekspansjonshastighet på minimum 500 m/år. Dette tilsvarer skår 4.Estimeringsmetode: anslått økning i artens forekomstareal
Artens endring i forekomstareal. Tabellen viser artens kjente forekomstareal ved to ulike år. År Kjent forekomstareal (km2) Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltakÅr: 2011 Kjent forekomstareal (km2): 0 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 464År: 2021 Kjent forekomstareal (km2): 1 676 Kjent forekomstareal (km2)
korrigert for tiltak: 1 676Basert på økningen i artens forekomstareal i perioden fra 2011 til 2021 og et mørketall på 1 er ekspansjonshastigheten estimert til 1 094 m/år. med usikkerhet 1 094 m/år (mørketall på 1) – 1 094 m/år (mørketall på 1).
Økologisk effekt
Arten har middels økologisk effekt (skår 3)
Avgjørende kriterier-
E. Effekter på øvrige stedegne arter på fortrengning i begrenset omfang. Dette tilsvarer skår 3.
Artens negative effekter på stedegne arter (ikke trua eller sjelden). Tabellen viser hvilken type interaksjon den fremmede arten har med stedegne arter, samt interaksjonens styre og omfang. Kun effekter som er dokumentert i Norge eller i utlandet (for arten selv eller en sammenlignbar art), eller som sannsynlig vil opptre i Norge i løpet av 50 år, er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Interaksjonens styrke Geografisk omfang Type interaksjon Vurderings‐
grunnlagsvartskogsnegl
Arion ater (Linnaeus, 1758)LC - Livskraftig nei moderat begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
svartkjølsnegl
Limax cinereoniger Wolf, 1803LC - Livskraftig nei fortrengning begrenset konkurranse om plass - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: svartskogsnegl Arion ater (Linnaeus, 1758) Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke moderat geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Stedegen art: svartkjølsnegl Limax cinereoniger Wolf, 1803 Kategori
Rødlista 2021LC - Livskraftig Nøkkelart? nei interaksjonens styrke fortrengning geografisk omfang begrenset type interaksjon konkurranse om plass vurderingsgrunnlag - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
Utfyllende informasjon rundt artens negative effekter:
Boaskjølsnegl kan opptre aggresiv overfor andre store snegler som svartskogsnegl, og dermed fortrenge disse i områder der den har etablert seg.
Invasjonspotensial
-
C. Kolonisering av naturtype på mindre enn 5% (med usikkerhet opp mot minimum 5%). Dette tilsvarer skår 1.
Artens koloniserte naturtypeareal. Tabellen viser hvilke(n) naturtype(r) den fremmede arten koloniserer nå eller i framtida. Andel kolonisert areal (%) av totalt naturtypeareal og vurderingsgrunnlag er gitt for hver naturtype. naturtype Tidshorisont kolonisert
areal (%)Vurderings‐
grunnlagnaturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):10-20 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg Tidshorisont:nå kolonisert <br>areal (%):10-20 Vurderings<br>grunnlag: - skriftlig dokumentasjon fra Norge
Økologisk effekt
Øvrige kriterier-
I. Overføring av parasitter eller patogener på ingen overføring ELLER begrenset til art som allerede er vert for denne parasitten (med usikkerhet opp mot storskala til art som allerede er vert for denne parasitten ELLER begrenset til ny vert). Dette tilsvarer skår 1.
Overføring av parasitter og patogener. Tabellen viser hvilke parasitter eller patogener (inkludert bakterier og virus) arten er vurdert å overføre til stedegne verter, om parasitten er kjent for verten eller ei, samt om parasitten er fremmed eller stedegen. Den økologiske effekten av overføringen kan ikke være større enn den økologiske effekten parasitten selv vurderes å ha etter kriteriene D til H. Kun overføringer av parasitter og patogener som er dokumentert eller sannsynlig er inkludert. Stedegen art Kategori
Rødlista 2021Nøkkelart? Parasittens vitenskapelige navn Parasittens status Parasittens delkategori Geografisk omfang Vurderingsgrunnlag hjort
Cervus elaphus Linnaeus, 1758Livskraftig LC nei Elaphostrongylus cervi kjent for verten og stedegen 1 begrenset - skriftlig dokumentasjon fra utlandet
-
Økologiske effekter etter kriterium D, F, G, H er vurdert som fraværende (usannsynlige)
Endring av risikokategori fra 2018
Kategorien for denne arten er endret fra høy risiko HI til svært høy risiko SE siden Fremmedartslista 2018 (forrige revisjon). Dette skyldes:
- Ny kunnskap
Effekt av klimaendringer
Hverken delkategori for økologisk effekt eller invasjonspotensial ville vært lavere i fravær av pågående eller fremtidige klimaendringer.
Geografisk variasjon i risiko
Arten kunne ikke ha fått lavere risikokategori enn svært høy risiko SE i deler av sitt potensielle forekomstareal.
Utbredelse i Norge
Forekomstareal
Forekomstarealet til en art tilsvarer antallet forekomster (2 km x 2 km ruter) der arten lever. Les mer om forekomstareal her.
| Forekomstareal | I dag | Fremtidig (50 år) |
|---|---|---|
| Forekomstareal: Kjent | I dag: 1676 km2 | |
| Forekomstareal: Antatt lavt anslag | I dag: 1700 km2 | Fremtidig (50 år): 4000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt beste anslag | I dag: 2000 km2 | Fremtidig (50 år):8000 km2 |
| Forekomstareal: Antatt høyt anslag | I dag: 3000 km2 | Fremtidig (50 år):12000 km2 |
Andel av kjent forekomstareal i sterkt endra natur er på fra og med 25 % til og med 75 %.
Regionvis utbredelse
Kjent utbredelse
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Antatt utbredelse
Arten er antatt å kun finnes i de kjente områdene
| Kjent utbredelse | |
| Antatt utbredelse | |
| Ikke kjent eller antatt |
Østfold, Oslo og Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland, Troms, Finnmark.
Naturtypetilhørighet
Naturtyper arten er observert i og/eller som er potensielle habitater for arten i Norge. Hvis arten fører til endringer i naturtypen er det angitt.
Truede, sjeldne eller øvrige naturtyper arten er observert i. Tabellen viser anslått kolonisert areal (C-kriteriet) i de naturtypene arten er observert i, samt artens påvirkning i naturtypen og anslått andel av naturtypens areal som blir påvirket (F- og G-kriteriet).
| naturtype | kolonisert areal (%) |
tydelig tilstandsendring |
tydelig påvirka areal (%) |
Vurderings‐ grunnlag |
|---|---|---|---|---|
| naturtype:oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng | kolonisert <br>areal (%):10-20 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
| naturtype:sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg | kolonisert <br>areal (%):10-20 |
tydelig <br>tilstandsendring:
|
tydelig <br>påvirka <br>areal (%):0 |
Vurderings<br>grunnlag:
|
Livsmedium
For noen arter er det mer riktig å angi livsmedium enn naturtyper. Et eksempel er parasittiske arter som lever i og på dyr, eller arter som lever i dyremøkk, og hvor naturtypen dyret eller møkka befinner seg i betyr lite. Livsmedium har ingen effekter på artens risikokategori.
| Livsmedium | Art/Takson | Tidshorisont |
|---|---|---|
| Levende planter på land | nå | |
| Lav og markboende sopp | nå |
Regional naturvariasjon
Regional naturvariasjon omfatter variasjon i makroklimatiske forhold og/eller andre miljøforhold som gir opphav til mønstre på stor romlig skala (les mer her). Her inngår bioklimatiske soner og seksjoner og/eller kystvannssoner og -seksjoner hvor arten finnes i dag, eller antas å kunne finnes i framtiden (innenfor vurderingsperioden).
Utbredelse i bioklimatiske soner og seksjoner:
- Boreonemoral sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
- Sørboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
- Mellomboreal sone: sterkt oseanisk seksjon, klart oseanisk seksjon og svakt oseanisk seksjon.
Spredningsmåter
Til innendørs- eller produksjonsareal
Spredningsmåter til innendørs- eller produksjonsareal omfatter artens spredningsmåter til Norge eller Svalbard, og ikke artens spredningsmåter til norsk natur.
Herunder tilfaller enhver (a) tilsikta eller utilsikta innførsel av en art fra utlandet og til 'Innendørs-Norge' (f.eks. butikker, privathus, lagerbygninger) og (b) tilsikta innførsel av en art fra utlandet og til artens eget produksjonsareal.
Artens importveier til innendørs- eller produksjonsareal. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige importveier til innendørs- eller produksjonsareal er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med container/last | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Introduksjon til natur
Introduksjon til natur omfatter artens spredningsmåter til norsk natur fra utland, innendørsareal eller artens produksjonsareal. Med introduksjon menes enhver tilsikta eller utilsikta form for antropogen innførsel til norsk natur. Introduksjon kan altså enten skje uten eller etter en separat importhendelse.
Artens introduksjonsveier til norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige introduksjonsveier til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:blindpassasjer med transport | kategori:med container/last | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:ukjent |
Videre spredning i natur
Artens videre spredning i norsk natur omfatter spredning innad i naturen, altså fra norsk natur til norsk natur.
Artens videre spredning i norsk natur. Følgende aktuelle, fortidige og sannsynlig fremtidige spredningsveier fra norsk natur til norsk natur er angitt for arten.
| hovedkategori | kategori | hyppighet | antall individer |
tidsrom |
|---|---|---|---|---|
| hovedkategori:egenspredning | kategori:naturlig | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:som annen forurensning av planter under kommersiell plantehandel | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
| hovedkategori:forurensning av vare | kategori:av habitatmateriale som sand, torv, jord og kompost | hyppighet:ukjent | antall <br>individer:ukjent | tidsrom:pågående |
Mer om arten
Etableringsstatus i Norge
Artens etableringsstatus bestemmes av den høyeste etableringsklassen arten har i Norge i dag, fra å kun finnes utenlands til å være etablert i naturen med videre spredning.
Den vurderte arten er etablert. Etter introduksjon har arten selv spredd seg til minst ti forekomster der den er etablert.
| Etableringsstatus | Årstall for første observasjon | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år) |
|---|---|---|
| etablering i norsk natur | Årstall for første observasjon:1870 | Usikkerhet i årstall (> ± 5 år):nei |
Arten kom til Norge fra: ukjent
Global utbredelse
Artens naturlige utbredelse.
Naturlig utbredelse omfatter de områdene arten forekommer i uten at det ligger menneskelig transport bak (dvs. alle former for tilsikta eller utilsikta forflytning av arten).
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa
- Temperert nemoral: Europa
- Subtropisk Middelhavsklima: Afrika, Asia og Europa
Artens nåværende utbredelse
Nåværende utbredelse viser artens totale utbredelse. Det vil si områder der arten finnes naturlig (se naturlig utbredelse) og områder som er et resultat av menneskelig forflytning, tilsikta eller utilsikta, av arten.
Terrestrisk utbredelse:
- Temperert boreal: Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert nemoral: Oseania, Asia, Europa og Nord- og Mellom-Amerika
- Temperert tørt: Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk Middelhavsklima: Oseania, Afrika, Asia, Europa, Nord- og Mellom-Amerika og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk fuktig: Asia og Nord- og Mellom-Amerika
- Subtropisk tørt: Oseania og Afrika
Reproduksjon og generasjonstid
Arten har seksuell reproduksjon.
Generasjonstid (i år): 2.
Referanser
- Dolmen D. og Winge K. 1997. Boasneglen (Limax maximus) og iberiasneglen (Arion lusitanicus) i Norge; utbredelse, spredning og skadevirkninger. – Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie: 1997-4. (24+9 s.)
- Gederaas L., Salvesen I. og Viken Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 – 2007 Norwegian Black List. Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. – Artsdatabanken, Norway. (151 s.)
- Gosse, J., Hermanutz, L., McLaren, B., Deering, P. & Knight, T. (2011). Degradation of Boreal Forests by Nonnative Herbivores in Newfoundland's National Parks: Recommendations for Ecosystem Restoration. Natural Areas Journal 31: 331-339.
- Jensen O.S. (1873). Indberetning om en i Sommeren 1870 foretagen Reise i Kristiania og Kristiansands Stift forat undersøge Land- og Ferskvands-Molluskerne tilligemed Iglerne. Nyt Magasin for Naturvidenskaberne 9: 146–188.
- Joe, S.M. & Daehler, C.C. (2008). Invasive slugs as under-appreciated obstacles to rare plant restoration: evidence from the Hawaiian Islands. Biological Invasions 10: 245-255.
- Kozlowski, J. (2012). The significance of alien and invasive slug species for plant communities in agrocenoses. Journal of Plant Protection Research 52: 67-75.
- Proschwitz T.v (2009). Faunistical news from the Göteborg Natural History Museum 2008 – snails, slugs and mussels – with some notes on the slug Limacus flavus (Linnaeus) – refound in Sweden, and Balea heydeni von Maltzan – a land snail species new to Sweden. Göteborgs Naturhistoriska Museum Årstryck 2009: 47–68.
- Proschwitz T.v. 1994. Pantersnigeln och masksnigeln – två för Dalsland nya, människospridda snigelarter. – Natur på Dal 20 (1): 14–19.
- Proschwitz T.v. 2009. Snigel – fridstörare i örtagården. Vetenskap och fakta. – Bohusläns museums förlag. (160 s.)
- Rollo, C.D. and Wellington, W.G. (1979). Intra- and interspecific agnostic behaviour among terrestrial slugs (Pulmonata: Stylommatophora). Canadian Journal of Zoology 57: 846-855.
- Syvertsen P.O. 2001. Boasnegl påvist på Helgeland. – Ranas Dyreliv 22: 34–36.
- Winter B., Ørmen T. og Bøckman P. 2009. En eksperimentell studie av territorial- og predasjonsadferd hos stor kjølsnegl Limax maximus. – Fauna, Oslo 62 (4): 106–111.
- Økland, F. (1925). Die Verbreitung der Landgastropoden Norwegens. Jacob Dybvad. Oslo. 168+XII+1.
- Ørmen T., Winter B. og Bøckman P. 2010. Negativ tetthetsavhengighet mellom de skalløse snegleslektene Limax og Arion. – Fauna, Oslo 63 (3): 94–99.
Sitering
Hatteland BA, Endrestøl A, Gammelmo Ø, Laugsand AE, Olberg S, Slagsvold PK, Staverløkk A og Åström S (2023). Bløtdyr: Vurdering av boakjølsnegl Limax maximus for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/64
