Stankgulløye
Chrysopa perla
Chrysopa perla er én av våre få dagaktive gulløyer. Man kan til og med registrere den bare på lukten!
Kjennetegn
Hele kroppen er vanligvis blågrønn eller turkisaktig, med kraftige og meget markante svarte tegninger. I sjeldne tilfeller er dyrene mer gressgrønne, som de fleste andre gulløyer. Mellom antennene danner de sorte tegningene en ”X”, og på bakhodet omslutter de en nesten sirkelformet lys flekk. Antennene er lysebrune innerst og litt mørkere ytterst. Vingene er korte og brede med et blågrønt skjær. Lengderibbene er grønne, mens tverribbene er svarte. Forkroppen med stankkjertler. Beina er grønne, og klørne har en kraftig utvidelse ved basis. Forvingelengde 11–15 mm.
Forvekslingsarter
C. perla er lett å kjenne igjen, og er én av de gulløyer man kan bestemme i felt. I tillegg kan den avgi en karakteristisk og lite behagelig lukt. Stankkjertler finnes ellers bare hos Cunctochrysa albolineata, og det skal ikke gå an å kjenne forskjell på lukten på de to. Den kan i noen grad forveksles med den langt sjeldnere Chrysopa dorsalis, som imidlertid har en helt annen grønnfarge, og vanligvis ingen helt omsluttet lys sirkelformet flekk på bakhodet. Om et lyst felt er helt omsluttet, så er det ovalt eller rektangulært. Klørne til C. dorsalis er også uten utvidelse ved basis.
Levevis
Arten kan finnes i mange ulike habitattyper – både i skogbryn, i glenner og lysninger i skogen, og i mer åpne og frodige områder som enger, hager og parker. Den kan sitte på mange forskjellige løvtrær og høyvokste urter. Både larver og voksne er rovdyr som lever av mange slags små insekter og andre småkryp, men særlig bladlus. Larvene oppholder seg på både løv- og bartrær, ofte i busksjiktet og gjerne på fuktige, vegetasjonsrike steder. C. perla er aktiv om dagen, og i flygetiden vil man ofte kunne se den i stort antall. Den kan også bankes ned fra vegetasjonen, eller rett og slett observeres der den sitter, ofte nokså åpent til. I motsetning til de fleste andre gulløyer kommer den kun sjelden til lys.
Livssyklus
Eggene legges i grupper på undersiden av blader, hvor de henger i hver sin ca. 6–8 mm lange, tynne tråd. De legges gjerne i nærheten av bladluskolonier. Larvene klekkes i løpet av 8–10 dager, og gjennomgår deretter tre larvestadier. De dekker seg ikke til med rusk og rask. Utpå høsten spinner larven en silkekokong, hvori den overvintrer som prepuppe. Den forpupper seg påfølgende vår, og tiden som puppe varer et par uker. De voksne nettvingene kan finnes fra mai til slutten av august. Ii Norge er det gjort funn fra 11. mai. Det er én, muligens to, generasjoner i året.
Utbredelse
C. perla er meget vanlig. Den er funnet i det meste av Norge nord til Saltfjellet, og er vidt utbredt i resten av Norden (utenom Island). Utenfor Norden finnes den i det meste av Europa og i Lilleasia.