Sandkulekreps er mest vanlig på sandbunn i strandsonen til større innsjøer. Den minner om vanlig kulekreps men kan skilles fra denne ved at bakkroppen bærer 10 tenner som er mye kraftigere. Arten er vurdert til å være moderat forsuringsfølsom.  

Nøkkelkarakterer

Sett fra siden har sandkulekreps Paralona pigra et mindre rundt utseende enn for eksempel vanlig kulekreps C. sphaericus. Framparten av ryggskjoldet er langstrakt og noe avrundet. Arten er karakterisert ved de diagonale stripene på undersiden til den fremre delen av ryggskjoldet. Bakkroppen er relativt kort og bred, og smalner av mot den runde enden, som bærer 10 kraftige tenner på begge sider. Sandkulekreps har en gul farge.

Hunn: Lengde 0,3–0,5 mm

Hann: Lengde 0,3–0,4 mm

Økologi og utbredelse

Sandkulekreps er funnet i 5 % av vannforekomstene. Fra Nord-Norge foreligger kun et funn fra Kapervannet på Senja. I Sør-Norge har den en spredt utbredelse og den er funnet fra havnivå og opp til over skoggrensen, med flest funn <500 moh. Arten er mest vanlig på sandbunn i strandsonen til større innsjøer (>10 ha). Selv om den unntaksvis er funnet ved pH<5,0 er den vurdert som en moderat forsuringsfølsom art. Ledningsevnen i funnlokalitetene varierer mellom 0,8 og 42 mS/m.