Som navnet tilser er møkkadamdovendafnie en art som trives best i små dammer i kulturlandskapet. Dette skyldes sannsynligvis liten konkurranse fra andre arter som er mindre tolerante i forhold til høye belastninger av næringssalter.

Nøkkelkarakterer

Ryggskjoldet til møkkadamdovendafnie Simocephalus expinosus har et utseende som er likt det vi finner hos slektningen smaløyedovendafnie S. vetulus. Selv hodet, som er relativt lite, har den samme innbuktningen som skiller det fra ryggskjoldet. Det sikreste kriteriet som skiller de to artene er at punktøyet til møkkadamdovendafnie er sirkelrundt i motsetning til det lange og smale punktøyet til smaløyedovendafnie. I tillegg har bakkroppskloa til møkkadamdovendafnie et varierende antall fine børster (12–22) ved basis. Dette har ikke de to slektningene smaløyedovendafnie og mosedovendafnie S. serrulatus. Møkkadamdovendafnie er mindre transparent enn smaløyedovendafnie og har en gulaktig, brunlig til olivengrønn farge.

Hunn: Lengde 1,3–4,2 mm

Hann: Lengde 1,0–1,5 mm

Økologi og utbredelse

I følge G.O. Sars var møkkadamdovendafnie en av de vanligste artene i områdene rundt Oslo. Siden den gang og fram til 1990-tallet ble det kun gjort et funn på Hadeland. I de siste tiårene har det imidlertid vært fokus på dammer i kulturlandskapet og i den sammenheng har vi fått bekreftet at arten er vanlig her, oftest i dammer med høy belastning av næringssalter. I dag er det gjort et 100-talls funn og da nesten uten unntak fra små pytter og dammer i Oslo-området. I forbindelse med Forskningsrådets skolekampanje i 2013, som ble kalt dafnie-jakten, ble det gjort et funn av arten i Troms. Funnlokalitetene ligger i lavlandet, alle under 500 moh.

Forvekslingsarter