Hettedafnie er karakterisert ved den spesielle hetten der en spiss stikker ut fra det ellers runde hodet. Den er vår nest vanligste dafnie, som fins i hele landet fra lavland og opp til høyfjellet. Den er karakterisert som en svært forsuringsfølsom art.

Nøkkelkarakterer

Hettedafnie Daphnia galeata kan lett skilles fra de øvrige Daphnia-artene om høsten når hetten er fullt utviklet. Den er karakterisert ved den utstående spissen fra det ellers runde hodet, og skiller seg fra den formen vi finner hos respektive hjelmdafnie Daphnia cristata  og spisshjelmdafnie Daphnia cucullata der hele hodet er mer tilspisset. Dessuten mangler disse to artene punktøye (oscellus), som vi finner hos hettedafnie. Hettedafnie har en velutviklet børste som sitter ved basis til det første segmentet av det 2. antenneparet. Arten er mer eller mindre gjennomsiktig, av og til med islett av gul farge.

Hunn: Lengde 0,8–2,9 mm

Hann: Lengde 0,9–1,4 mm

Økologi og utbredelse

Hettedafnie er vidt utbredt i Norge og fins i mer enn 20 % av vannforekomster der det er tatt planktonprøver. Blant dafniene er det bare nåledafnie som er vanligere. Selv om den er funnet 1373 moh. er den mest vanlig under 500 moh. De fleste funnene er fra middels elektrolyttrike vann der pH>6,0. Den er karakterisert som en svært forsuringsfølsom art som har rekolonisert innsjøer etter at det er blitt kalket.

    pH
    Ledningsevne (m S/m)
    Conductivity (m S/m)
    Innsjøareal (da)
    Surface area (da)
    Høyde over havet (moh.)
    Elevation (m a.s.l.)

Forvekslingsarter