Krystallkrepsen er den største av våre strandlevende vannlopper og samtidig en av de vanligste artene som synes å være tolerant til variasjon i miljøforholdene. Den har et rektangulært utseende der det bakre antenneparet er svært kraftig. 

Nøkkelkarakterer

Sett fra siden har krystallkreps Sida crystallina en rektangulær form og er omtrent halvparten så lang som bred. Den første antennen er liten med en bunt av børster helt ytterst. Den andre antennen er kort, men kraftig. Den øvre og lengste grenen består av tre ledd, mens den nedre har to ledd. Det sammensatte øyet sitter i underkant av hodet. Bakkroppen stikker ut fra ryggskjoldet og bakkroppskloa har fire tenner der den innerste er omtrent halvparten så lang som de øvrige. Disse er kraftige og med like stor innbyrdes avstand. Krystallkreps er nesten gjennomsiktig, av og til med en lys gul farge.

Hunn: Lengde 1,8–4,0 mm

Hann: Lengde 1,3–2,2 mm

Økologi og utbredelse

Krystallkreps er en av våre vanligste strandlevende arter og fins i mer enn 40 % av lokalitetene der den ernærer seg som makrofiltrerer. Den er utbredt over hele landet fra havnivå og opp til 1400 moh. Sjansen for å finne arten er imidlertid størst i den midtre delen av denne høydegradienten. Den er mer vanlig i innsjøer (>1 ha) enn i små dammer og pytter og er noe mer vanlig under sure enn alkaliske forhold. Den synes svært tolerant med hensyn til elektrolyttinnhold og er registrert i brakkvann (957 mS/m). Den er funnet i alle typer av vegetasjon. Ofte finner vi de største tetthetene på undersiden av nøkkeroseplanter.