Taigavedveps
Symmorphus angustatus
Hunn av taigavedveps Symmorphus angustatus.
Taigavedveps er en nokså stor og svært sjelden art med nordøstlig utbredelsesmønster. Arten forekommer i varme lysninger i skogen, gjerne i strandskog med vier. Arten ligner løvskogvedveps, men er noe finere punktert på bakkroppen.
Kjennetegn
Hos hunnen er hodet svart med en liten gul flekk bak hvert fasettøye. Bakhodet har to små groper bak fasettøynene. Munnskjoldet er ofte helt svart med en tydelig innskjæring i framkanten. Antennene er svarte. Mellomkroppen hos hunnen er langstrakt og svart med varierende gule tegninger langs frambrystets framkant, mellombrystets sider og vingeskjellene. Hannen har oftest helt svart mellomkropp. Kroppsbehåringen består av både korte og lange hår. Bakkroppen hos begge kjønn har lyse bånd langs bakkanten på første, andre og fjerde ledd. Første ryggledd har ei utydelig tverrlist på midten, nokså fin punktur og ei lengdefåre langs midten.
Hos hannen er munnskjoldet og mandiblene overveiende gule. Munnskjoldet har en svak innskjæring i framkanten slik som hos hunnene. Antennene er mørke med en gul flekk ved basis av første ledd. Siste ledd er kortere enn langt. Beina hos begge kjønn har mørke lår og gule legger med utbredte svarte tegninger.
Lengde: hunn, 12–15 mm; hann, 8–12 mm.
Utbredelse
Taigavedveps er svært sjelden i Norge og er påvist kun et par ganger i nyere tid (Elverum i Hedmark, 2007 og Tinn i Telemark, 2018). Det finnes også gamle funn fra Grunset (Elverum) i Hedmark, Saltdalen i Nordland og Børselv i Finnmark. Arten er trolig noe oversett da den har potensial til å forekomme i østlige kontinentale strøk i hele landet. I Sverige har arten forsvunnet i sørlige deler av landet. Arten er ellers utbredt i østlige deler av Europa og østover gjennom Russland til Sør-Korea.
Levesett
Taigavedveps finnes i ulike skogsmiljøer med mye død ved. Den er oppgitt fra fuktige skogtyper, men er også funnet i sandtak i furuskog.
Levesettet til taigavedveps er dårlig kjent. Den bygger trolig reir i gamle insektutgnag i død ved og bruker bladbillelarver i slekta Phratora som byttedyr. Hver celle fôres med opptil 15 billelarver. Vepselarven overvintrer trolig og forpuppingen skjer på våren. De voksne er aktive fra begynnelsen av juni til midten av august og er kjent for å oppsøke skjermplanter.
Forvekslingsarter
Taigavedveps er blant de største murervepsene. Symmorphus-artene skiller seg fra Ancistrocerus-artene på den mer langstrakte kroppsformen og at første ryggledd har ei lengdefåre i midten bak tverrfåra ved basis. Blant vedvepsene kan taigavedveps skilles fra sine slektninger på størrelsen og at den har både kort og lang kroppsbehåring. Den deler disse karakterene med løvskogvedveps S. crassicornis, men skilles fra denne på at det gule båndet på andre ryggledd er smalere og har finere punktur.
