Sosiale stikkevepser Vespinae

Sosiale stikkeveps dominerer i tempererte områder og hele 12 av verdens 67 arter (Archer 2012) finnes i Norge. Tre av verdens fire slekter er representert hos oss.

Sosiale stikkeveps har to sporer på mellomleggene, ingen tann på innsiden av klørne og glatt overflate på mandiblene. Første bakkroppsledd er jevnbredt med andre ledd, men er nesten vinkelrett nedadgående som et loddrett plan mot mellomkroppen.

De bolbyggende artene lager karakteristiske bol av papirmasse som de henter fra morken ved og blander med spytt. Bolet består av ynglecellene, som ligger i cellekaker (bikakeaktige plater med sekskantete yngleceller) inne i bolet, og beskyttende yttervegger med ett eller flere inngangshuller. Bolene er alltid ettårige og gjenbrukes ikke, men kan hos enkelte arter bestå av flere tusen individer når bolet har nådd sin maksimale størrelse på slutten av sommeren. De ulike artene har preferanser for hvor de anlegger bolet, for eksempel i hulrom eller åpent. Bolene kan i mange tilfeller identifiseres til art ut fra hvor de er anlagt og hvordan de ser ut.

Tre arter av sosiale stikkeveps er sosialparasitter (gjøkveps). Med det menes at de overtar bolet til en annen art av sosiale stikkeveps og legger sine egne egg der. Ved å manipulere vertens arbeidere, får de hjelp til å fostre opp sine egne avkom.

De tre slektene av sosiale stikkeveps er enkle å skille. Geithamsen er eneste representant i slekta Vespa og står i en særstilling ved å være Nordens klart største stikkeveps. Slekta karakteriseres av et meget kraftig bakhode. De to andre slektene skilles på at avstanden mellom nedre kant av et fasettøye og mandibelfestet er forskjellig. Hos langkinnveps (Dolichovespula) er denne avstanden minst like lang som bredden av de midtre antenneleddene, mens hos kortkinnveps (Vespula) er denne avstanden mye kortere.