Flerbørstemarker i Norskehavet - PolyNor
55-12
Flerbørstemarker er en av de dominerende artsgruppene i sedimenter på havbunnen. I norske farvann er det kjent mer enn 700 arter. Flere nye arter har blitt oppdaget i et større materiale samlet inn i kontinentalskråningen i Norskehavet. Opptil en fjerdedel av artene i dette materialet er ukjent eller har en uklar taksonomisk status.
Flerbørstemark har en viktig økologisk funksjon i en rekke habitater. Gjennom PolyNor-prosjektet har man vist at det er et langt høyere antall arter enn de vi kjenner til i dag. Faunaen er sammensatt og viser betydelige forskjeller langs gradienter i miljø. Sammenholdt med DNA strekkoding viser den morfologiske identifiseringen at arter flerbørstemark har en begrenset utbredelse. Det er betydelige forskjeller i sammensetning av arter i nære kystfarvann, kontinentalsokkel, kontinentalskråning og dyphavsletter, hvor kystfarvann er blant de dårligst kjente områdene.
Norskehavet har rik diversitet av flerbørstemark, langt større enn det vi tidligere har trodd. Gjennom prosjektet er omlag 725 arter bekreftet funnet i norske farvann. Samtidig avdekker prosjektet at det det riktige tallet er langt høyere. Bruk av tradisjonell morfologisk identifikasjon har vært basis i prosjektet. Dette er supplert med en omfattende bruk av DNA strekkoding. Bunnprøver som samles inn av MAREANO (Marine AREAL database for Norwegian waters) har vært basis for prosjektet. Mye av dette er samlet inn i de dype delene av Norskehavet.
Et viktig resultat fra prosjektet er en endring i det som har vært en vanlig oppfattelse, at arter av flerbørstemark har en vid utbredelse, og at arter har stor morfologisk variasjon. Arbeidet har vist at dette ikke er tilfelle. De fleste artene har en begrenset utbredelse, spesielt er dette tydelig nedover i dypet. Fra kontinentalsokkelen, nedover kontinentalskråningen til dyphavsslettene i Norskehavet på mer enn 3000 m dyp endrer børstemarkfaunaen fullstendig karakter. Vi ser at artstallet er høyere enn tidligere antatt, og ny kunnskap kommer frem for stadig flere grupper børstemark. Sammen med DNA strekkoding blir kunnskapen om artsrikheten styrket. Resultatene viser at det er en skjult diversitet i arter som ikke kan skilles fra hverandre morfologisk, eller har minimale forskjeller.
Prosjektet har opparbeidet et betydelig materiale. Et viktig poeng i prosjektet har vært å tilføre de vitenskapelige samlingene ved universitetsmuseene nye belegg av arter, med stor geografisk spredning. Det er registrert mer enn 5000 identifiserte prøver. Et annet mål var å aktivere tidligere innsamlet materiale i samlingene til universitetsmuseene. I tillegg er mange eldre prøver fra universitetsmuseene revidert, og tidligere uidentifisert materiale er gått gjennom. Prosjektet har derfor gitt ny kunnskap om både nyinnsamlet materiale og fra innsamlinger som strekker seg mer enn 100 år tilbake i tid.
Grunnlag for å løse mange taksonomiske problemer er lagt gjennom prosjektet. Fire nye arter og en ny slekt er så langt beskrevet som ny for vitenskapen. Ytterligere omlag 25 arter nye for vitenskapen er identifisert, men der det gjenstår taksonomisk arbeid for beskrivelse og bekreftelse mot beslektede arter.
Innsamlingsmetoder
Epibentiske sleder, grabb, box corer og bomtrål.