Slekten jord- og tremaur finnes på den nordlige halvkule og omfatter 112 arter, hvorav 24 arter finnes i Nord- og Mellom-Europa og 15 i Norden. Artene er alle relativt små og skilles fra skogmaur på at de har kortere etterrygg (propodeum) og antenner som er svakt utvidet i spissen med ytre segmenter som er noe lengre enn de første segmentene. Hannene har svært små genitalier sammenlignet med skogmaur. I Norge finnes 13 arter av jord- og tremaur som fordeler seg på fem underslekter.

Jord- og tremaur Lasius i Norge kan deles i tre uformelle grupper som omfatter fire små, brunsvarte arter, åtte små, gule arter og en stor blanksvart art (svart tremaur). De brunsvarte artene tilhører underslekten Lasius s. str. Her hører den vanlige svarte jordmauren eller sukkermauren hjemme. Dronningene hos artene i denne underslekten karakteriseres ved at de mangler mikrohår på øynene, har lange palper og at hodet er smalere enn mellomkroppen. Brun tremaur tilhører også denne gruppen, men avviker ved at den danner kolonier i morken ved og ikke i jord som de andre. Den er også noe lysere brun i fargen og har et nokså bredt hode.

De gule jordmaurene fordeles på tre ulike underslekter. Sitronjordmauren Lasius carniolicus er eneste norske art i underslekten Austrolasius og karakteriseres av en påfallende tykk petiole. Gul jordmaur Lasius flavus er eneste norske art i underslekten Cautolasius og karakteriseres av manglende utstående behåring under hodet, samt at dronningene mangler mikrohår på øynene, har korte palper og et hode som er smalere enn mellomkroppen. Gul jordmaur kan danne store jordtuer. Underslekten Chthonolasius omfatter 6 norske arter som alle har underjordiske bol som er vanskelige å oppdage fordi de normalt befinner seg nokså langt nede i bakken. Underslekten karakteriseres ved at alle arter har utstående behåring på undersiden av hodet og at dronningen har mikrohår på øynene, korte palper og et hode som er minst like bredt som mellomkroppen.

Den siste gruppen omfatter den store og blanksvarte arten svart tremaur Lasius fuliginosus som tilhører underslekten Dendrolasius. Denne er lett å kjenne igjen på det store blanke hodet som er innbuktet i bakkant. Arten har et svært interessant levesett (se under arten) og bygger egne bol inni trestammer med hulheter.