Huldrejordmaur
Lasius citrinus
Dronning av huldrejordmaur Lasius citrinus.
Huldrejordmaur er en sjelden art som lever underjordisk i rike og varmekjære skogkanter. Arten er lett å kjenne igjen på innskjæringen i petiolen og jevnt fordelt utstående behåring på bakkroppen. Arten er nylig påvist i Norge og det foreligger kun noen spredte funn på Østlandet.
Kjennetegn
Arbeider av huldrejordmaur Lasius citrinus.
Petiole av huldrejordmaur Lasius citrinus, dronning.
Huldrejordmaur Lasius citrinus ligner andre jordmaur i samme underslekt (Chthonolasius), men har en dyp innskjæring i petiolen.
Både arbeidere og dronninger mangler utstående behåring på kinn, antenneskaft og legger. På bakkroppen finnes utstående behåring nokså tett og jevnt fordelt på alle ryggleddene. Petiolen er relativt lang og bred og har en dyp innskjæring som er tydelig bredere i åpningen enn i bunnen. Arbeiderne er lyse brungule i fargen, mens dronningen er mørk.
Hannen er vanskelig å skille fra nærstående arter da den mangler innskjæring i petiolen.
Lengde: arbeider, 3,5–5 mm; dronning, 7–8 mm; hann, 3,5–4,5 mm.
Utbredelse
Huldrejordmaur er utbredt i Mellom-Europa fra Tyskland og Polen og sørover til Spania, Italia og Hellas. Den er også funnet spredt østover i Sør-Sibir, Kaukasus, Aserbajdsjan, Korea og nordøstre deler av Kina.
I Norden er den hittil kun funnet i Norge. De norske funnene er både fra kysten og i innlandet og strekker seg fra Kongsberg og Horten og sørover til Froland og Grimstad (Ødegaard et al. 2015). Nylig er den også funnet i Telemark ved Kragerø (Ødegaard upubl. data).
Levesett
Habitat for huldrejordmaur Lasius citrinus. Store Arnevig, Grimstad i Aust-Agder.
Lite er kjent om levesettet til huldrejordmaur. I Norge er arbeidere av arten kun funnet en gang. Alle andre funn hos oss gjelder svermende dronninger. Lokalitetene der arten er funnet er nokså forskjellige, men de fleste funn er knyttet til skogkanter av varmekjær edelløvskog. Svermende dronninger er funnet både på brannflater og i varme sandområder. Noen arbeidere ble funnet under en dyp stein i varmekjær åpen edelløvskog ved Store Arnevig i Grimstad (Ødegaard et al. 2015). Noen større koloni ble imidlertid ikke påvist i jordlagene under steinen. Arten kan trolig danne samfunn i morkne dype røtter eller i røtter av gress eller lyng (Seifert 1988).
Koloniene grunnlegges sannsynligvis hos brun tremaur Lasius brunneus som temporær vert. Norske funn av dronninger med vinger (alate) er hovedsakelig gjort i mai og juni, hvilket indikerer at svermingen skjer tidlig på sommeren i motsetning til hos andre arter av underslekten Chthonolasius. Det foreligger imidlertid funn av alate dronninger av huldrejordmaur også fra ettersommeren.
Forvekslingsarter
Hunner og arbeidere av huldrejordmaur kan skilles fra andre arter i samme underslekt (Chthonolasius) på den dype innskjæringen i petiolen. Den kan slik sett kun forveksles med tussejordmaur Lasius bicornis, men sistnevnte er mindre og mangler utstående hår på bakkroppsleddene unntatt rekken langs bakkantene. Petiolen hos huldrejordmaur er lengre og bredere enn hos tussejordmaur og dessuten har innskjæringen i petiolen på de to artene litt ulik form (se bilder og beskrivelse under kjennetegn).
Underslekten Chthonolasius skiller seg fra de andre jordmaurene på at førstnevnte har spredt utstående behåring på undersiden av hodet hos dronninger og arbeidere.
Dronninger av gul jordmaur L. flavus har tydelig smalere hode enn mellomkropp i motsetning til hos alle Chthonolasius-artene der hodet er like bredt som mellomkroppen.
Chthonolasius-dronninger mangler hår på øynene og har korte palpeledd til forskjell fra artene i underslekten Lasius s.str.
Hanner av huldrejordmaur er svært vanskelige å skille sikkert fra høstjordmaur L. sabularum, vinterjordmaur L. mixtus, håret jordmaur L. umbratus og kystjordmaur L. meridionalis, og har som disse tenner langs ytterflaten av mandiblene, men mangler innskjæring i petiolen.
