Vinterjordmaur sees oftest som enslige dronninger på ettersommer og høst før de tar over samfunn av andre jordmaur. Den skilles fra nærstående arter på at den mangler utstående behåring på antenneskaft og baklegger. I Norge finnes den lokalt i kystnære områder i Sør-Norge nord til Bergen.

Kjennetegn

Koloni av vinterjordmaur Lasius mixtus med nyklekte dronninger. Tåtøy, Kragerø i Telemark, 16. aug. 2016.

Koloni av vinterjordmaur Lasius mixtus med nyklekte kjønnsindivider. Tåtøy, Kragerø i Telemark, 16. aug. 2016.

Vinterjordmaur Lasius mixtus mangler utstående behåring på antenneskaft og baklegger (kan unntaksvis ha enkelte lange, halvt utstående hår). Den nedliggende behåringen på antenneskaftene er imidlertid svært tett, kort og halvt utstående. Den utstående kroppsbehåringen på mellomkropp og bakkropp er kortere enn hos nærstående arter. Petiolen har svakt rundete sider og har ofte en svak innbuktning i overkant.

Dronningen har et noe lengre (smalere) hode enn nærstående arter.

Hannen har nokså tett fin behåring på antenneskaftene, og mangler lange utstående hår der. Mandiblene har oftest kun en til to tenner over spisstannen.

Lengde: arbeider, 3,5–4,5 mm; dronning, 6–7,5 mm; hann, 3,5–4,5 mm.

Utbredelse

Vinterjordmaur er utbredt fra sørlige deler av Fennoskandia og Storbritannia til Spania og østover til Svartehavet. Videre østover finnes spredte funn i Kaukasus, Kasakhstan sørøstlige deler av Russland og Nord-Korea.

I Norge er arten funnet spredt i kystnære områder på Østlandet og Sørlandet. Arten ble funnet for første gang i Norge ved Skaugum i Asker av Holgersen i 1938 (Holgersen 1940).

Levesett

Vinterjordmaur lever underjordisk dypt nede i jorda og finnes i en rekke ulike åpne til halvåpne naturtyper både på jordbruksmark og naturmark. Den ser ut til å være mest tallrik i kystnære strøk og er den dominerende Chthonolasius-arten på Sørlandet.

Dronninger uten vinger finnes gjerne på marka seint på året da disse ofte venter til seinhøsten eller neste vår med å ta over et samfunn av en temporær vert. Både gul jordmaur Lasius flavus, svart jordmaur L. niger og sandjordmaur L. psammophilus er oppgitt som verter for vinterjordmaur. Samfunnene har kun en dronning (monogyn).

Arten lever hovedsakelig av honningdugg fra rotbladlus.

Svermingen foregår som regel i løpet av perioden fra begynnelsen av august til slutten av september.

Forvekslingsarter

Vinterjordmaur er relativt enkel å skille fra de andre gule jordmaurene på den tette, gullaktige fine behåringen på antenneskaftene og bakleggene som samtidig nesten helt mangler lengre utstående hår.

Undersiden av hodet hos arbeidere og dronninger har utstående hår som skiller den fra gul jordmaur Lasius flavus.

Høstjordmaur L. sabularum er den nærstående arten som ligner mest på vinterjordmaur, men denne har noen (5–15) utstående hår på bakleggene, samt litt mer ujevn og skrått utstående behåring på antenneskaftene.

Hannene av vinterjordmaur har også relativt tett, halvt nedliggende behåring på antenneskaftene til forskjell fra nærstående arter som har mer spredt og oppstående behåring der. I tillegg har hannen oftest kun en eller to tenner over spisstannen på mandiblene, mens andre arter i samme underslekt har små tenner langs hele mandiblenes gripeflate.