Parasittsmalmaur
Leptothorax goesswaldi
Dronning av parasittsmalmaur Leptothorax goesswaldi.
Parasittsmalmaur lever som sosialparasitt hos håret smalmaur som den tar over samfunnet til ved å drepe vertsdronninga. Arten er svært lik håret smalmaur, men har en innbuktning i munnskjoldet. Arten er meget sjelden og er kun påvist i Norge en gang.
Kjennetegn
Dronning av parasittsmalmaur Leptothorax goesswaldi.
Hode av parasittsmalmaur Leptothorax goesswaldi, dronning.
Parasittsmalmaur Leptothorax goesswaldi karakteriseres av en tydelig innbuktning i munnskjoldets forrand og en tagg på undersiden av postpetiolen (parasittagg). Arten mangler arbeiderkaste.
Dronningen er liten og på størrelse med en arbeider av sin vert håret smalmaur L. acervorum. Hodet har fine riller i panna som fra munnskjoldet vender utover mot siden og bøyer deretter parallelt bakover mot punktøynene. Hodets sider og bakdel har grov og finmasket mikrochagrinering iblandet uregelmessig fin rilleaktig skulptur. Antennene har 11 ledd. Kroppsbehåringen er relativt tett, og beina har spredt utstående behåring.
Hannen er ikke kjent fra Norge, og det er knyttet noe usikkerhet til nordiske eksemplarers utseende (se under).
Lengde: dronning, 3–3,5 mm.
Utbredelse
Parasittsmalmaur er en svært sjelden maurart som kun er påvist noen få ganger. De fleste funnene er gjort i Alpene (Frankrike og Sveits).
Det eneste funnet fra Norge er gjort av Kjell Magne Olsen i Aurskog, Akershus i 2013 (Ødegaard et al. 2015). Ellers foreligger et funn fra Kasakhstan og et funn fra Skåne i Sør-Sverige (Schultz & Buschinger 2006). Arten er åpenbart sjelden, men trolig sterkt oversett.
Levesett
Det norske funnet av parasittsmalmaur var en frittgående dronning i barskog med gran og furu, der det er relativt tett med samfunn av håret smalmaur under furubark (Ødegaard et al. 2015). I Sverige er arten funnet i tørr sandfuruskog.
Parasittsmalmaur lever i samfunn av håret smalmaur. Etter at den nye dronningen er paret i august, inntar den en koloni av håret smalmaur som den overvinterer sammen med. Om våren går den til angrep mot vertsdronningen ved å bite av den antennene. Dersom det er flere vertsdronninger (polygynt samfunn), angriper den også disse. Vertsdronningen kan leve i noen dager uten antenner, men dør ganske raskt da de ikke er i stand til å ta til seg føde. Parasittsmalmauren har alltid kun ei dronning (strengt monogyn). Kolonien overlever trolig i to til tre år inntil de siste vertsarbeiderne dør ut. Svermingen skjer trolig fra slutten av juli til midten av august.
Forvekslingsarter
Parasittsmalmaur Leptothorax goesswaldi ligner andre smalmaur, men mangler arbeidere. Dronningen skilles fra håret smalmaur L. acervorum og snyltesmalmaur L. kutteri på en tydelig innbuktning i framkant på munnskjoldet. Parasittsmalmaur har i likhet med snyltesmalmaur en parasittagg på undersiden av postpetiolen. Denne taggen er imidlertid mindre enn hos snyltesmalmaur, og av og til kan også håret smalmaur ha en tagg som er nesten lik den hos parasittsmalmaur. Hodet har annerledes skulptur enn både håret smalmaur og snyltesmalmaur som består av fine lengderiller på pannen som er parallelle bakover på hodet (se bilder). Hodet er også noe kortere enn hos håret smalmaur. Kroppsstørrelsen er noe mindre enn håret smalmaur og noe større enn hos snyltesmalmaur. Parasittsmalmaur har tettere og lengre kroppsbehåring enn snyltesmalmaur.
Hanner av parasittsmalmaur er ikke kjent fra Norge, men antas å ligne snyltesmalmaur, men med noe mindre utpreget tagg under postpetiolen og litt tettere kroppsbehåring. I originalbeskrivelsen av hannen til parasittsmalmaur (Kutter 1967) beskrives at hannen har 11 antenneledd, og at postpetiolen mangler tagg på undersiden. Vi er usikre på om dette representerer normale hanner av parasittsmalmaur da hanner av smalmaur (Leptothorax) normalt har 12 antenneledd. Man kan imidlertid anta at taggen på postpetiolen er noe mindre enn hos snyltesmalmaur siden dette gjelder for hunnene.
