Hovedtypen omfatter langvarig snødekt mark i fjellet som tilføres smeltevann fra ovenforliggende snøskavler eller breer gjennom store deler av vekstsesongen.

Høy markfuktighet og langvarig snødekke gir opphav til en artssammensetning med sterkt innslag av både snøleiearter og arter typisk for myr og kilde. Hovedtypen er stort sett begrenset til lav- og mellomalpin bioklimatisk sone. Der balanseres den lave produksjonen av relativt høy nedbrytning, forårsaket av rikelig tilførsel av friskt smeltevann (og kildevann). Vannet kan også føre til bortvasking av produsert organisk materiale. V6 Våtsnøleie og snøleiekilde er derfor, i motsetning til myr, ikke torvmark og karakteriseres av lavt IO Innhold av organisk materiale (IO∙0a). Dette er sannsynligvis årsaken til at våtsnøleie har blitt betraktet som fastmark i tidligere vegetasjonstypesystemer.

Alt vann som tilføres V6 Våtsnøleier og snøleiekilder, også overrislingsvann som kommer fra snøsmelting, har en «friskhet» (høyt oksygeninnhold) som minst tilsvarer svak KI Kildevannspåvirkning (KI∙bc). Hovedtypen har derfor preg av kildevannspåvirkning, hvor gradienten går fra våtsnøleier med svakt innslag av kildearter til svake kilder med sterkt innslag av snøleiearter. V6 Våtsnøleie og snøleiekilde omfatter hele denne variasjonsbredden. Hovedtypen har alltid et innslag av arter typisk for kilder, for eksempel vrangnøkkemose Sarmentypnum exannulatum og blodnøkkemose S. sarmentosum, sammen med arter som normalt mangler i kilder, for eksempel snømyrull Eriophorum scheuchzeri.

Våtsnøleie og snøleiekilde. Ekstremt kalkfuktsnøleie i mellomalpin bioklimatisk sone ca. 1540 m o.h. mellom S. og M. Knutshø (Oppdal, Sør-Trøndelag). Snøleiet har flekker med grunn flytjord mellom grus og stein. Det overrisles av smeltevann fra den store snøskavlen i venstre bildekant til langt uti vekstseongen (bildet er tatt 26. juli).

Definisjonsgrunnlag og avgrensning

V6 Våtsnøleie og snøleiekilde er betinget av et langvarig snødekke som tilsvarer moderate snøleier, seine snøleier eller ekstrem-snøleier (SV∙a+) (dLKM). IO Innhold av organisk materiale (dLKM) er lavt eller det sparsomme jordsmonnet er overveiende uorganisk (IO∙0a). V6 Våtsnøleie og snøleiekilde tilføres smeltevann gjennom store deler av vekstsesongen. Både miljøforholdene og artssammensetningen har større likhetstrekk med våtmarkssystemer enn med fastmarkssystemer.

V6 Våtsnøleie og snøleiekilde har både kildepreg og snøleiepreg, i motsetning til V4 Kaldkilde som bare har kildepreg. Disse hovedtypene skilles derfor på grunnlag av snødekkevarighet (SV Snødekkebetinget vekstsesongsreduksjon) og innholdet av snøleiearter. Desto sterkere KI Kildevannspåvirkningen er, desto mer langvarig må også snødekket være for at kilden skal beholde snøleiepreget. Stabile kilder (KI∙¤) med stor utstrømming, som har åpent vannspeil gjennom hele vinteren, mangler alltid snøleiepreget og skal derfor alltid tilordnes V4 Kaldkilde. Klar og temmelig sterk kildevannspåvirkning (KI∙de) vil i seine snøleier og i ekstrem-snøleier gi opphav til snøleiekilder, men vil i moderate snøleier gi opphav til svake og ustabile kilder uten snøleiepreg, som hører inn under V4 Kaldkilde.

Hovedtypen kan forveksles med moderate snøleier med svak kildevannspåvirkning (KI∙bc) innenfor hovedtypen T7 Snøleier, siden begge har tilførsel av smeltevann gjennom store deler av vekstsesongen. V6 Våtsnøleie og snøleiekilde er imidlertid et våtmarkssystem, og marka er dermed permanent fuktig (VM∙+), i motsetning til T7 Snøleie, som er et fastmarkssystem.

Grunntypeinndeling

V6 Våtsnøleie og snøleiekilde er delt i ni grunntyper, basert på variasjon innenfor tre miljøvariabler:

SV Snødekkebetinget vekstsesongreduksjon (hLKM). Varigheten av snødekke er med på å bestemme lengden på vekstsesongen, noe som er en viktig styrende faktor for hvordan arter fordeler seg i fjellet. Den er betinget av en samvirkning mellom topografiske forhold og vind sterk nok til å flytte på snø. Variabelen beskriver hvor stor reduksjon av vekstsesongen er i forhold til fjellheier i samme område, forårsaket av snødekkets varighet.

Hovedtypen er delt inn i moderate snøleier (SV∙ab), seine snøleier (SV∙cd) og ekstrem-snøleier (SV∙ef). Med økende KI Kildevannspåvirkning vil snøleiepreget forsvinne. Hvordan denne koblingen slår ut på grunntypeinndelingen er forklart under variabelen KI Kildevannspåvirkning.

KA Kalkinnhold (tLKM). Variabelen uttrykker variasjon i pH og innhold av viktige mineralnæringsstoffer, som medfører variasjon i artssammensetningen både i fastmarks- og i våtmarkssystemer. Kalsiumkonsentrasjonen i substratet (jord, vann, berg, bunn) er et godt uttrykk for variasjon langs variabelen og gir derfor opphav til navnet.

KA Kalkinnhold er inndelt i de to trinnene litt kalkfattig til litt kalkrik (KA∙cdef) og temmelig til ekstremt kalkrik (KA∙ghi). Med økende snødekkevarighet (ekstrem-snøleier SV∙ef) og økende KI Kildevannspåvirkning (svak eller ustabil kilde KI∙de) reduseres betydningen av KA Kalkinnhold for variasjonen i artssammensetningen. For denne kombinasjonen er derfor de to trinnene i KA Kalkinnhold slått sammen.

KI Killdevannspåvirkning (tLKM). Variabelen uttrykker hvordan variasjonen i «kildestyrke» påvirker artssammensetningen. Kildestyrke henviser til egenskaper ved det tilførte vannet, med hensyn på friskhet (oksygeninnhold), stabilitet i vanntilførsel, temperatur og kjemisk innhold samt muligens konsentrasjon av enkelte kjemiske stoffer.

Alt vann som tilføres V6 Våtsnøleier og snøleiekilder har en friskhet som minst tilsvarer svak kildevannspåvirkning (KI∙bc). Våtsnøleier har en svak kildevannspåvirkning (KI∙bc), og finnes i moderate snøleier (SV∙ab), seine snøleier (SV∙cd) og i ekstrem-snøleier (SV∙ef). Effekten av snødekkets varighet (SV snødekkebetinget vekstsesongsreduksjon) på artsmangfoldet vil overstyres av KI Kildevannspåvirkning når denne blir sterk. Snøleiekildene, som har en klar til temmelig sterk kildevannspåvirkning (KI∙de), finnes derfor bare i seine snøleier (SV∙cd) og i ekstrem-snøleier (ef). I de moderate snøleiene vil en klar til temmelig sterk kildevannspåvirkning (KI∙de) føre til at snøleieartene ikke kommer inn, og de faller derfor inn under V4 Kaldkilder.

Variasjon

Det finnes foreløpig ingen kunnskap om miljøvariabler som gir opphav til ytterligere variasjon innenfor hovedtypen.

Kunnskapsbehov

Det er behov for mer kunnskap om variasjonen i artssammensetning innenfor V6 Våtsnøleie og snøleiekilde og de økologiske årsakene til denne variasjonen.