1. Natur i Norge
  2. Natursystem
  3. Typeinndeling
  4. T Fastmarkssystemer

T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng

Sterkt endret mark med en artssammensetning som har fått preg av semi-naturlig eng gjennom noen tiårs ekstensivt hevdregime som ikke er knyttet til jordbruksformål, f.eks. veikanter.

Hovedtypen omfatter arealer som har oppstått gjennom inngrep som planering og utfylling el.l., og som siden har blitt skjøttet med liten hevdintensitet (ekstensivt) med slått eller beite. T40 finnes gjerne på mark som slås én til noen få ganger per vekstsesong, og som hverken gjødsles eller sprøytes, som f.eks. vegkanter og vegskjæringer, flyplasser og plener. Marka er vanligvis ikke del av tidligere kulturmark. Den er gjerne plassert uavhengig av gård eller jordbruksmark, og har ingen kulturhistoriske objekter som minner om gammel tradisjonell bruk, som f.eks. steingjerder og rydningsrøyser. Artsrike vegkanter kan huse et stort artsmangfold og kan være viktige for overlevelse av  arter med optimum i semi-naturlige enger og som nå er i tilbakegang.

Creative Commons Attribution | Rune Halvorsen

Eng-liknende sterkt endret fastmark eksemplifisert ved liten ’skrapslått’ på grunnlendt mark ovenfor en vegskjæring (Svartdal, Flatdal, Seljord, Telemark).

Definisjon og avgrensning

T40 defineres som sterkt endret mark uten jordbruksproduksjon som hovedformål som er dannet gjennom høy menneskebetinget forstyrrelse (planering, utfylling), men som har blitt skjøttet etter et ekstensivt hevdregime (slått, beite) slik at den har fått et semi-naturlig preg (SX∙j). Den gjennomgår ikke regelmessig MB Markbearbeiding (MB∙0).

Definisjonen av hovedtypen forutsetter at marka ikke gjennomgår regelmessig MB Markbearbeiding (MB∙0), og deretter blir skjøttet ekstensivt slik at den får et semi-naturlig preg (SX∙i).

Den skilles fra T32 Semi-naturlig eng ved at skjøtselen ikke er knyttet til jordbruksformål, men heller til praktiske, sikkerhetsmessige og estetiske formål. T32 Semi-naturlig eng er heller ikke oppstått som følge av planering, utfylling el.l.

Et areal under gjengroing skal tilordnes T40 inntil artssammensetning i felt- og bunnsjiktet er dominert av arter som er typisk for T4 Fastmarksskogsmark eller inntil skogbestandet tilfredsstiller kriteriene for gammel normalskog (7SD–NS∙5).

Grunntypeinndeling

T40 er ikke delt inn i grunntyper.

Variasjon

For T40 kan seks underordnede miljøvariabler (uLKM) beskrive variasjoner innenfor hovedtypen:

KA Kalkinnhold: Det skilles mellom T40 som er litt kalkfattig til intermediær (KA∙cde) og T40 som er kalkrik (KA∙fgh).

UF Uttørkingsfare: For T40 skilles det mellom temmelig frisk til frisk mark (UF∙ab) og litt frisk til litt uttørkingseksponert mark (UF∙cde).

SP Slåttemarkspreg: Variabelen identifiserer jordbruksmarkas dominerende hevdpreg: beitemark (SP∙0) eller slåttemark (SP∙a).

VM Vannmetning: Fuktmark (VM∙b) skilles fra «normal» veldrenert mark (VM∙0a) ved at den holder seg fuktig relativt lenge etter den har blitt fuktet opp, og derfor inneholder rikelig med fuktmarksindikatorer. Veldrenert mark har ingen eller bare spredte fuktmarksindikatorer.

SS Sandstabilisering: Variabelen brukes for å beskrive T40 på stabilisert sand (SS∙fghi).

SA Marin salinitet: Variabelen brukes for å beskrive T40 som er saltpåvirket (SA∙abcdef).

Kunnskapsbehov

Det er behov for kunnskap om hvilke kontekster T40 forekommer i, og i hvilke tidsperioder disse arealene er anlagt. I tillegg er det behov for kunnskap om hvilke mekanismer som ligger til grunn for dannelsen av T40, og hvilken variasjon i artssammensetning som finnes innenfor hovedtypen.