Svarthøstlibelle
Sympetrum danae
Svarthøstlibelle er Nordens minste libelle, og den vanligste av høstlibellene. Dette er en liten svart- og gulmønstret art som flyr langs de fleste vann om høsten.
- Innhold
- Størrelse
- Kjennetegn
- Forvekslingsarter
- Totalutbredelse
- Utbredelse i Norge
- Levested og økologi
- Flyvetid
Størrelse
Kjennetegn
Svarthøstlibelle er den minste norske libellearten. Unge individer er gulbrune med svarte tegninger. Skuldrene er gulbrune med en svart trekanttegning på midten. Siden av brystet er svart med to gule diagonalbånd som omslutter tre gule flekker. Bakkroppen har gule ryggtegninger og to heltrukne svarte bånd langs siden. Hannen har tydelig kølleformet bakkropp. Begge kjønn mørkner med alderen, og hannen blir ofte nesten helt svart. Beina er helsvarte. Vingene er klare eller svakt gule ved basis.
Forvekslingsarter
Svarthøstlibelle kan skilles fra de øvrige høstlibellene (Sympetrum) på brystets sidetegninger som består av to gule diagonalbånd med tre gule flekker imellom. De gule tegningene mørkner med alderen men kan som regel skimtes selv hos svært mørke individer. Arten kan skilles fra alle Sympetrum-artene unntatt sanguineum ved at beina er helsvarte (mangler lys lengdestripe). Kroppen kan være brunoransje, men er aldri direkte rødlig, ulikt de andre Sympetrum-artene hvor særlig hannene blir røde med alderen.
Totalutbredelse
Arten har en nordøstlig utbredelse i Europa og finnes videre østover gjennom Asia til Japan. Den finnes og i Nord-Amerika. Arten mangler i Middelhavsområdet.
Utbredelse i Norge
Arten er utbredt i mesteparten av landet nord til og med Nordland. Den er vår desidert vanligste høstlibelle.
Levested og økologi
Arten kan finnes ved de fleste vann, men foretrekker små, næringsfattige, sure vann med vegetasjonsrike kanter. Nymfen blir 14–16 mm. Utviklingen tar ett år.
Flyvetid
Slutten av juni til midten av oktober, med tyngdepunkt i august.