Toflekklibelle er en stor, svart og oransjebrun øyenstikker med karakteristiske svarte felter innerst på bakvingene. Den er meget lokal på Øst- og Sørlandet.

Størrelse

Hann av toflekklibelle Epitheca bimaculata. Arten forekommer lokalt på Østlandet. Den kan kjennes igjen på den slanke, svart- og oransjemønstrede bakkroppen og det svarte feltet innerst på bakvingen.

Kroppslengde 55–65 mm, vingespenn 90–95 mm.

Kjennetegn

Toflekklibelle er en stor og kraftig øyenstikker med oransjebrune og svarte tegninger. Bakkroppen er lang med en bred svart midtstripe og oransjebrune sideflekker som er større hos hunnen enn hos hannen. Vingene er kraftig gultonet langs framkanten, og bakvingen har et stort svart basalfelt som ikke omfatter selve vingerota (intensiteten varierer med kjønn og alder). Til forskjell fra de øvrige glanslibellene mangler arten metallglans.

Forvekslingsarter

Bakvingens kraftige svarte basalfelt skiller arten fra de fleste norske øyenstikkerne. Den kan forveksles med artene i slekten Libellula, som også har svart basalfelt og kan være oransjebrune og svarte. Disse er imidlertid mindre og har kortere og bredere bakkropp, og bakvingens svarte basalfelt omfatter også selve vingerota.

Totalutbredelse

Arten finnes i Nord- og Mellom-Europa, samt Øst-Europa og videre østover gjennom Sibir til Japan. Den har en flekkvis europeisk utbredelse og regnes som sjelden og truet i hele Europa.

Utbredelse i Norge

Arten er funnet flere steder på det sørøstre Østlandet. Ett funn i Vest-Agder.

Levested og økologi

Arten lever ved rene, solrike, næringsrike og dype skogstjern og sjøer, samt noen ganger i mindre myrtjern med rik flyteblad- og sumpvegetasjon. Den jakter ofte insekter ute over åpent vann, ikke så ofte langs kanten. Nymfen blir 28–35 mm. Utviklingen er 3-årig, og klekkingen på en lokalitet anses å være nokså synkron.

Flyvetid

Slutten av mai til juli, med tyngdepunkt i slutten av juni. Kort flyvetid.