Vandrekeiserlibelle er en eksotisk immigrant som er observert noen få ganger i Norge. Arten har påfallende stort hode, og hannen har en karakteristisk himmeblå flekk fremst på bakkroppen.

Størrelse

Kroppslengde 61–65 mm, vingespenn 95–102 mm.

Kjennetegn

Vandrekeiserlibelle er en stor men relativt spinkelt bygget art med påfallende stort hode. Brystet og øynene er ensfarget brune oppå og grønnlige på undersiden. Siden av brystet mangler svarte tegninger. Bakkroppen er slank og brun med svart ryggstripe. De to første bakkroppsleddene er oppsvulmet, og hos modne hanner er det andre leddet himmelblått på ryggsiden. Hos hunner og umodne hanner har leddet kun svakt lillaskjær.

Forvekslingsarter

Med sin spinkle kropp og sitt kontrastløse brune til grønne bryst kan arten vanskelig forveksles med andre norske mosaikkøyenstikkere. Kjønnsmodne hanner kan alltid identifiseres på den blå tegningen på 2. bakkroppsledd. Arten kan muligens forveksles med storkeiserlibelle Anax imperator, men hos denne er brystet ensfarget grønt, øynene har alltid blå innblanding, og bakkroppen har grønne til blå sidetegninger.

Totalutbredelse

Arten er tropisk/subtropisk og finnes i varme, tørre områder i Sør-Europa, Asia og Afrika. Den er kjent for å kunne foreta svært lange vandringer, og er bl.a. registrert på Island, som forøvrig ikke har noen andre registrerte øyenstikkerarter. I 1995 ble arten for første gang observert i både Norge, Sverige og Danmark.

Utbredelse i Norge

Arten opptrer hos oss som tilfeldig migrant. I Norge ble den første gang observert ved Noretjern i Moss i 1995, deretter på Utsira i Rogaland i 2011. I 2019 var det flere funn av arten langs kysten fra Østfold til Agder.

Levested og økologi

Arten lever i varme, stillestående, gjerne temporære vann. Nymfen blir ca. 45–48 mm. Utviklingen kan ta alt fra 2–3 måneder til flere år (nymfen er relativt tørketolerant). Siden den ofte har usikre yngleforhold, er arten kjent for å trekke langt.

Flyvetid

Kan finnes gjennom hele sommeren avhengig av trekkvindene.