1. Arter på nett
  2. Øyenstikkere Odonata
  3. Libeller Anisoptera
  4. Storlibeller Aeshnidae
  5. Aeshnidae 2

Takrørlibelle Aeshna serrata Hagen, 1856

Forrige Opp Neste

Takrørlibelle er en meget stor, mørk art med en mosaikk av gule til blå flekker. Det er usikkert om arten forekommer i Norge.

Størrelse

Takrørlibelle.
Creative Commons Attribution | Ove Bergersen

Hann av takrørlibelle Aeshna serrata. Denne store arten ligner meget på starrlibelle A. juncea. Den kan kjennes blant annet på at det svarte T-merket i pannen har smalere stamme.

Takrørlibelle.
Creative Commons Attribution | Ove Bergersen

Hunn av takrørlibelle Aeshna serrata. Hunnen ligner hannen, men har brunere grunnfarge og grønngule tegninger. Begge kjønn har velutviklede skulderstreker.

Kroppslengde 75–81 mm, vingespenn 110 mm.

Kjennetegn

Takrørlibelle er en av de største nordiske Aeshna-artene. Begge kjønn er mørkebrune til svarte med smale men tydelige gule skulderstreker, to smale gule til blå diagonalbånd på siden av brystet, og en mosaikk av lyse parstriper og parflekker på bakkroppen. Hos kjønnsmodne hanner er disse stripene og flekkene alternerende gule og blå, hos hunnen er de alternerende gule og grønne. Begge vingepar har gul framkant.

Forvekslingsarter

Arten er svært lik flere andre Aeshna-arter, først og fremst starrlibelle A. juncea og torvmoselibelle A. subarctica. Den kan skilles fra disse på følgende kombinasjon av trekk: Det svarte T-merket på pannen har lengre og smalere midtstrek (kort og bred hos de to andre artene). Hodet bak øynene er helsvart eller har en kort gul strek helt inntil øyets bakkant (torvmoselibelle helsvart, starrlibelle med tydeligere gul flekk lengre fra øyekanten). Vingens framkant er gul (brunlig hos torvmoselibelle). Membranulen (den ugjennomsiktige cellen innerst/bakerst på vingen) er ensfarget hvitgrå (tofarget lysegrå-mørkegrå hos de to andre artene). Hunnen har lange skulderstreker (korte hos de to andre artene). Hannens nedre analvedheng sett ovenfra er om lag 1/3 så langt som de øvre (lengre hos de to andre artene). De øvre vedhengene sett fra siden krummer kraftig opp og er tannet på ryggsiden nær spissen (rettere og utannet hos de to andre artene).

Starrlibelle.
Starrlibelle Aeshna juncea (Linnaeus, 1758)
Torvmoselibelle.
Torvmoselibelle Aeshna subarctica Walker, 1908

Totalutbredelse

Takrørlibelle.
Creative Commons Attribution | Ove Bergersen

Hann av Aeshna serrata. Arten foretrekker brakkvann og næringsrike innsjøer. Fra Norge finnes usikre observasjoner fra Isesjøen i Sarpsborg.

Arten har nordøstlig utbredelse i Europa. Den finnes i Sverige, Finland og Estland, samt Russland og muligens Ukraina.

Utbredelse i Norge

Arten er kun observert én gang i Norge, og det knytter seg usikkerhet til observasjonen. Arten ble observert på to ulike steder langs Isesjøen i Sarpsborg i Østfold den 11. august 1995. Individene ble imidlertid ikke fanget og studert på nært hold. Siden arten lett kan forveksles med flere andre Aeshna-arter må observasjonene anses som usikre. Arten har i ettertid vært lett etter både ved Isesjøen og andre steder i regionen uten at den har blitt funnet. Dersom arten finnes i Norge, har den trolig en sterkt sørøstlig utbredelse.

Levested og økologi

Arten foretrekker næringsrike, grunne innsjøer med mye kantvegetasjon. Kjente lokaliteter i Sverige er store, vegetasjonsrike vann med mye takrør- og sjøsivaksbelter; næringsrike sletteland med jordbruksarealer og innsjøer i Midt-Sverige (f.eks Hornborgasjön, Tåkern og Mälaren). Arten kan også finnes i brakkvann. Nymfen blir ca. 50 mm. Utviklingen tar 2–3 år.

Flyvetid

Juli til september.