1. Arter på nett
  2. Øyenstikkere Odonata
  3. Vannymfer Zygoptera
  4. Blåvannymfer Coenagrionidae
  5. Coenagrionidae 1

Pyttvannymfe Ischnura pumilio Charpentier, 1825

Forrige Opp Neste

Pyttvannymfe er en liten, nyinnvandret art som kan dukke opp i små, kunstige og midlertidige dammer. Bakkroppen er svart, og hannen har en blå tegning på det niende leddet.

Størrelse

Pyttvannymfe.
Creative Commons Attribution | Ove Bergersen

Hann av pyttvannymfe Ischnura pumilio. Arten kan dukke opp ved små, temporære eller anlagte dammer langt fra andre funnsteder. Hannen skilles fra den nærstående arten kystvannymfe Ischnura elegans på at den lyse tegningen på bakkroppen i hovedsak dekker det niende leddet.

Pyttvannymfe.
Creative Commons Attribution | Ove Bergersen

Nyklekket hunn av pyttvannymfe Ischnura pumilio. Den oransje fargen endres til grønn (sjeldnere blå) med alderen, og timeglasstegningen i bakhodet forsvinner. Ischnura-hunner kan skilles fra lignende arter i andre slekter på at bukplaten på det åttende bakkroppsleddet ender i en liten torn.

Kroppslengde 28–32 mm, vingespenn 30–37 mm.

Kjennetegn

Hannens bakkropp er svart på ryggsiden og har en lys tegning på det 9. leddet og tilstøtende del av det 8. leddet. Modne hunner har helsvart ryggside, mens nyklekte individer kan være lyse på bakkroppsspissen og de fremre bakkroppsleddene. Bakhodet har to vidt separerte, vanligvis små, runde lyse sideflekker som ikke er forbundet med en lys tverrstrek. Hos nyklekte hunner er sideflekkene smeltet sammen til en stor, oransje timeglassfigur. Hannens grunnfarge endrer seg fra nesten hvit hos nyklekte individer til gul, grønn og omsider til blå. Hunnen er oransje som nyklekt og blir grønn eller blå med alderen.

Forvekslingsarter

Arten kan skilles fra lignende arter i andre slekter på at hannen har tofarget vingemerke, og på at hunnen har en liten torn bakerst på undersiden av det 8. bakkroppsleddet. Arten skilles fra kystvannymfe Ischnura elegans på noe mindre kroppsstørrelse, og på at hannens lyse bakkroppstegning først og fremst dekker det 9. bakkroppsleddet, ikke det 8. Hunnen mangler den lyse tegningen på bakkroppsspissen. Hun kan skilles fra svarte individer av kystvannymfe på at halsskjoldet ikke har noen utstikkende tapp på bakkanten.

Kystvannymfe.
Kystvannymfe Ischnura elegans (Van der Linden, 1820)

Totalutbredelse

Arten er funnet et fåtall ganger i Skåne i Sverige (samt Gotland), samt hist og her i Danmark. Den finnes ellers i hele Europa og østover inn i Russland til Sibir.

Utbredelse i Norge

Arten ble funnet ny for Norge i Nittedal i 2012. Den er foreløpig kjent fra Nittedal og Fredrikstad.

Levested og økologi

Arten er i Norge funnet i små kunstige dammer (i grustak og på golfbane). Den kan også finnes i temporære dammer som tørker ut i løpet av sommeren. Arten er en relativt svak flyver som holder seg i nærheten av levestedet. På tross av dette er arten kjent for å "dukke opp fra ingensteds" langt unna kjente lokaliteter, slik tilfellet var for det første norske funnet. Arten er svært tolerant for sure vannmiljøer. Nymfen blir 15–20 mm. Utviklingen varer sannynligvis 1–2 år. I Sør-Europa kan arten ha to generasjoner i året.

Flyvetid

Mai til august.

Referanser

Olberg, S. & Lønnve, O.J. 2012. Ischnura pumilio (Charpentier, 1825) (Odonoata, Coenagrionidae) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 59, 229–233.