Klarvinget engrovflue
Dioctria hyalipennis
Klarvinget engrovflue Dioctria hyalipennis er en liten og forholdsvis mørk engrovflue. Arten er en av våre vanligste rovfluer i Sørøst-Norge. Den trives i busk- og kantvegetasjon hvor den lever av å fange byttedyr. Som flere andre rovfluer er dette en bakholdsangriper som sitter og venter i vegetasjonen på at byttedyr skal passere.
- Innhold
- Utseende
- Levesett
- Utbredelse
- Forvekslingsarter
Utseende
Klarvinget engrovflue Dioctria hyalipennis.
Klarvinget engrovflue ligner de fleste andre arter i slekten, med unntak av svart engrovflue Dioctria atricapilla som har helt sorte bein. Klarvinget engrovflue har godt utviklede lyse/røde felter på beina. Arten har ellers et karakteristisk utseende som er felles for alle engrovfluene Dioctria. Dette er en forholdsvis spinkel rovflue med skinnende sorte flekker på siden av mellomkroppen (thorax). Hos klarvinget engrovflue er den store skinnende sideflekken noe redusert i nedre del som gjør at den sølvaktige sidestripen fortsetter i en strek over midtre hofte (coxa).
Levesett
Klarvinget engrovflue trives i busk- og kantvegetasjon hvor den lever av å fange byttedyr som den utfører bakholdsangrep på. Arten kan også påtreffes i skog, fortrinnsvis løvskog, samt i noe åpnere og tørrere habitater. Som de fleste andre arter i samme slekt består byttedyrene hovedsakelig av andre tovingearter (Diptera) samt veps (Hymenoptera, hovedsakelig parasittiske veps).
Utbredelse
Klarvinget engrovflue finnes nord til Nord-Trøndelag og har sin hovedutbredelse på Østlandet og langs kysten fra grensen mot Sverige til Agder. Ellers forekommer den spredt på Vestlandet og i Trøndelag. Arten er vidt utbredt i Europa og finnes også i Nord-Afrika og Nord-Amerika.
Forvekslingsarter
Arten kan lett forveksles med andre arter i slekten engrovfluer Dioctria. Den kan skilles fra de andre artene ved å studere de skinnende sideflekkene på mellomkroppen (thorax). Hos klarvinget engrovflue er den store sideflekken noe redusert nederst, noe som gjør at den sølvskinnende streken fortsetter ned og over midtre hofte (coxa). Dette skiller den fra de andre nærstående artene i slekten. I tillegg finnes det større forskjeller i genitaliene.
