Tenthredopsis friesei (Konow, 1884)

Hunnen: Svart. Munndeler, øyerander samt en flekk på tinningen lyst. Antennene er brune. Oversiden mørkere enn undersiden Brystet er svart; en smal stripe langs forbrystet, scutellum og postscutellum gult. Bakkroppen er svart med de midterste segmentene røde (3.−5. segment). Beina er brune, men baklårene er svarte. Bakføttene har som regel de midterste segmentene hvite, mens det basale segment og de ytterste segmentene er mer eller mindre mørke. Bakhoften er som regel helt svarte. Vingene er klare med brune årer. Vingemerket har lys basis og er mørk mot spissen. Hannen: Ligner som regel hunnen, men antennene er brune, på siden av brystet finnes et stort gult parti og bakkroppsegment 2−6 er som regel røde med en svart strek mellom segmentene på oversiden. Hannene kan variere en del, og forveksling er mulig med T. litterata. 8,5−11 mm.

Note: I Norge kan hunnene til denne arten forveksles T. scutellaris. T. scuttelaris er derimot som regel litt mindre og det 6. bakkroppsegment er som regel rødlig. T. scutellaris-hunnen har dessuten som oftest en tydelig hvit stripe på bakhoftene.

Arten forekommer spesielt i tilknytning til enger, men også i veikanter, strandenger, jordekanter og skogskanter, gjerne i litt fuktige habitater. Den er relativt vanlig. De voksne insektene søker normalt ikke til blomster. De flyr lavt over vegetasjonen. Arten kan påtreffes sammen med enkelte andre Tenthredopsis-arter, som T. ornata, T. auriculata og T. nassata.

Arten er oppgitt å gå på flere ulike arter gras og starr. Snerprørkvein (Calamagrostis arundinacea), bergrørkven (C. epigejos), krattlodnegras (Holcus mollis) og sivslekta (Juncus) er oppgitt (Taeger et al. 1998).

Flygetiden er juni.

T. friesei er utbredt i lavlandet på Østlandet og Sørlandet. Den er også kjent fra Vestlandet.

Arten er utbredt over mesteparten av Europa, og er vanlig mange steder innenfor utbredelsesområdet.