Fjellhumle
Bombus balteatus
Fjellhumle er en stor art som forekommer i fjellbjørkeskogen og over tregrensa. Den har et karakteristisk fargemønster med varmt gulbrune fargebånd. Melanistiske individer er vanlige, og disse er svarte med skittenhvit til rød bakstuss og kan minne om tyvhumle.
Dronning av fjellhumle Bombus balteatus, normal fargeform med hvit bakstuss, på hvitbladtistel, Munkvoll i Oppdal, Sør-Trøndelag.
Dronning og arbeidere
Dronningen av fjellhumle er stor (lengde ca. 21 mm) med svart mellomkropp med et bredt bånd på krage og skutell, som varierer i farge fra lyst beigegult til mørkt brunoransje. De to fremste leddene på bakkroppen, T1 og T2, har samme farge som båndene på mellomkroppen, i skarp kontrast til et svart bånd på T3. Resten av bakkroppen varierer i farge fra skittenhvit til rødbrun. Arbeidere har samme farge som dronningen, men er betydelig mindre. Melanistiske individer er svært vanlige og utgjør minst en tredjedel av individene i Sør-Norge. Disse er normalt svarte med skittenhvit til rødbrun bakstuss. Melanisme er mer sjeldent i Nord-Norge. Noen ganger har de melanistiske individene også spredte lyse hår i svake bånd eller flekker på krage, bak på scutellum og på T1–T2.
Hann av fjellhumle Bombus balteatus.
Hanner
Hann av fjellhumle Bombus balteatus, melanistisk form.
Genitalia av fjellhumle Bombus balteatus.
Hanner av fjellhumle har normalt samme fargemønster som hunnene. Melanistiske individer er vanlige også hos hannene.
Utbredelse
Fjellhumle er utbredt i Fennoskandia, på Kola, gjennom nordlige Sibir og Mongolia. Fjellhumler fra Alaska og arktisk Kanada og i Rocky Mountains i USA viser seg gjennom nyerer genetiske undersøkelser å tilhøre en egen art: Bombus kirbiellus Curtis, 1835 (Williams et al. 2015). I Norge er fjellhumle utbredt i fjellkjeden fra Aust-Agder og Rogaland til Sør-Trøndelag og fra Snåsa til Finnmark.
Levesett
Finnes vanlig i fjellet fra fjellbjørkeskogen og opp til mellomalpin sone. Den finnes ofte i seterdaler og høgstaudeenger der den flyr sammen med bl.a. lushatthumle og tyvhumle.
Dronninger er i Norge registrert fra 16. mai til 27. august, arbeidere fra 15. juni til 28. august og hanner fra 4. juli til 23. august.
Bolet til fjellhumle plasseres som oftest i et gammelt smågnagerbol under bakken. Et bol undersøkt i Rogaland 7. juli 1936 inneholdt to dronninger, 9 arbeidere og 31 individer i yngre stadier (Løken 1973).
Fjellhumle Bombus balteatus, normal fargeform med rødaktig bakstuss, på rødkløver, Hjerkinn på Dovre i Oppland.
Forvekslingsarter
Dronning av fjellhumle Bombus balteatus, melanistisk form, på blomstrende Salix, Torbudalen i Sunndal, Møre og Romsdal.
Typiske fjellhumler kan ikke forveksles med andre arter, kanskje unntatt taigahumle, som har smalere beigegult skutellbånd og rent hvit bakstuss. Taigahumle har dessuten påfallende lange og mørke vinger og en mer jordhumlelignende kroppsform. Fjellhumle virker mer kompakt og bred.
Melanistiske individer av fjellhumle kan forveksles med melanistiske hagehumler, men sistnevnte har mye lengre ansikt og tunge. Det er også vanlig at melanistiske eksemplarer av fjellhumle forveksles med tyvhumler. Disse finnes ofte på de samme lokalitetene. Tyvhumle har mer rufsete behåring, samt at den røde fargen på bakkroppen er mer klar rød mens den oftest er mer skitten og lysere hos fjellhumle. Mandiblene er dessuten bøyde med spisse tenner hos tyvhumle. Også hos gjøkhumler forekommer melanisme ganske ofte. Disse kan artsbestemmes på de karakteristiske strukturene på undersiden av siste synlige bukledd hos dronningene og på genitaliene hos hannene.
