Vingespenn

31–43 mm.

Kjennetegn

Det er stor forskjell på vår- og sommergenerasjonen. Hos vårgenerasjonen er oversiden oransje med tallrike, delvis sammenflytende mørkebrune flekker. På framvingespissen er det flere små, hvite flekker. Hos sommergenerasjonen er oversiden svart med et hvitt bånd tvers over bakvingen og med flere større og mindre hvite flekker på framvingen. Vanligvis finnes det også noen utydelige, oransje tegninger. Vårgenerasjonen kan minne om en perlemorvinge, men skilles fra disse ved at framvingespissen er tydelig dratt ut, og at bakvingekanten er flikete med en særlig markert flik på midten. Sommergenerasjonen minner mest om hvit admiral, men er betydelig mindre og har mer flikete vingekant og rotete vingetegninger.

Totalutbredelse

Mellom-Europa, sørlige deler av Nord-Europa, Kaukasus, mot øst til Korea og Japan. Arten har i senere år etablert seg i Sør-Sverige og Sør-Finland, og brer seg langsomt nordover.

Utbredelse i Norge

Påvist én gang i Norge: i Tana i Finnmark i 2017. Arten kan forventes å dukke opp i Syd-Norge som resultat av ekspansjon i Syd-Sverige.

Unge stadier

Larven lever på nesle (Urtica). Den er svartbrun med lysere tegninger, små hvite prikker, og lysebrune torner. På hodet har den to markante horn. Årets første kull med larver klekker samme år og gir opphav til den mørke sommerformen. Det andre kullet overvintrer som pupper og klekker neste vår.

Flyvetid

Mai - juni og juli - august i to generasjoner.

Økologi

I lysninger i løvskog.