Vingespenn

46–52 mm.

Kjennetegn

Vingene er glassklare med unntak av ribbene, en mørk kant ytterst på hvert vingepar og et grønnlig felt ved bakkanten. Den mørke vingekanten har et rødlig skjær. Kroppen er hårete med et brunt bånd tvers over bakkroppen. Antennen blir tykkere mot enden og ender i en liten krok. Arten ligner smalkantet humlesvermer men kan skilles fra denne ved at cellen i framvingen er delt på langs av en ekstra ribbe, ved at den mørke vingekanten er bredere og mer rødlig, ved at tverribben ytterst i cellen på framvingen danner en mørk flekk, og ved at det mørke tverrbåndet på bakkroppen helt eller tilnærmet mangler gulgrønn behåring.

Totalutbredelse

Europa, Nord-Afrika, Midtøsten og videre østover til det nordvestre India.

Utbredelse i Norge

Temmelig vanlig rundt Oslofjorden, langs Sørlandskysten og på Vestlandet nord til Bergen. Flekkvis videre nordover til Trondheimsfjorden, samt i innlandet på Østlandet. Arten er i ekspansjon både innover i landet og nordover langs kysten.

Unge stadier

Larven lever på undersiden av bladene til leddved og vivendel, unntaksvis på kornell (Cornus) eller maure (Galium). Larveutviklingen skjer i juli–august.

Flyvetid

Ultimo mai – primo juli.

Økologi

På blomsterrike enger, skogbryn, skoglysninger og hager. Den voksne sommerfuglen flyr om dagen i solskinn og oppsøker ivrig blomster av blant annet syrin (Syringa) og engtjæreblom. I flukt minner den om en humle.