Macrophya blanda (Fabricius, 1775)

Hunnen: Hodet og kropp svart. Antennene er svarte. Bakkroppen er normalt rød på 2. – 5. segment. Vingene er svakt formørket, årer og vingemerket er svart. Bena er svarte, men lår og legg på første beinpar har en lys stripe. Arten ligner M. annulata (Geoffroy, 1785), men skilles fra denne på at den har en stor hvit flekk på bakhoftene. Hannen: Ligner hunnen, men er mørkere. I motsetning til hannen hos M. annulata, er underleppen (labrum) hvit. Enkelte hanner er nesten helt svarte hos oss. I Sør-Europa forekommer en mørk form, der begge kjønnene er svarte. 11−12,5 mm.

Note: M. blanda kan i habitus minne noe om en stor veiveps (Pompilidae) eller graveveps (Sphecidae).

De norske funnene er ofte gjort på steder der det vokser lind (Tilia), men kunnskapen om artens økologi er mangelfull. De voksne dyrene sitter ofte på soleksponerte blader bl.a. av lind, eller flyr sakte over eller i engvegetasjonen. Arten oppsøker ikke blomster.

Vertsplanten er ukjent. Fra andre steder i Europa forekommer arten ofte i assosiasjon med Rubus. Kanskje er bringebær (R. idaeus) og bjørnebær (Rubus sp.) vertsplanter hos oss.

Flygetiden er hos oss fra slutten av mai til begynnelsen av juli. De fleste funn er gjort i slutten av mai og i første halvdel av juni.

Spredt og lokal vesentlig langs kysten av Oslofjorden. Den er ikke vanlig, men kan opptre ganske tallrikt lokalt.

Global utbredelse omfatter store deler av Europa og østover til Kaukasus. I europeisk sammenheng er arten relativt sjelden.