Hvor kan jeg finne kystlynghei?

Kystlynghei er heipregete og i hovedsak trebare områder i et oseanisk klima. Naturtypen er dominert av dvergbusker, særlig røsslyng Calluna vulgaris. Kystlynghei er formet gjennom rydding av kratt og skog, og er betinget av langvarig hevd med beite, lyngbrenning og stedvis lyngslått.

Når kystlynghei kartlegges er det flere andre åpne naturtyper som kystlyngheia kan forveksles med:

• TH01 Avskoget hei og eng
• TK01 Semi-naturlig eng
• NA-V Våtmarkssystemer
• TA01 Nakent berg og TC01 Strandberg 

Utbredelsekart

For å gjøre det enklere å kartlegge åpne naturtyper langs kysten har Møreforsking, NIBIO, Lyngheisenteret og Universitetet i Bergen hatt samlet informasjon om kystlyngheias utbredelse.

Prosjektet har resultert i et kart med kystlyngheias potensielle utbredelse. Kartet er basert på tre hovedkilder til informasjon:

1. tilgjengelige data over kartlegginger av kystlynghei og annen dokumentasjon av utbredelse
2. forekomst av bioklimatiske seksjoner (O2 og O3)
3. kunnskap om lokal landbrukshistorie og paleoøkologiske undersøkelser.

Kartet vil gi en bedre forståelse av kystlynghei i NiN, og forhåpentligvis bidra til færre forvekslinger med andre naturtyper, særlig boreal hei.

Verktøy for bedre kartlegging

Kartet er et verktøy for kartlegging av kystlynghei.

I tillegg finnes det tre prinsipper som må følges. Prinsippene er også utarbeidet av Møreforsking og partnere. Innenfor utbredelsesområdet til naturtypen skal arealer kartlegges som kystlynghei dersom de:

1. fyller alle kriterier for naturtypen kystlynghei, eller
2. kan være kystlynghei ut fra vegetasjon og andre parametere, men viktige opplysninger mangler (for eksempel om brukshistorikk og brenning), eller
3. har en vegetasjon og historie som er forenlig med kystlynghei i dårlig økologisk tilstand (for eksempel på grunn av gjengroing, oppgjødsling eller overbeite)

Ekskludering- eller inkluderingsprinsipp

Innenfor kystlyngheienes potensielle utbredelsesområde brukes et «ekskluderingsprinsipp» ved kartlegging. Det vil si at lynghei-liknende arealer her bare kan kartlegges som andre naturtyper dersom lokal kunnskap eller andre grunner tilsier det.

Kystlynghei kan også forekomme i mer kontinentale strøk, utenfor det potensielle utbredelsesområdet. Her er forekomsten mindre sannsynlig, og arealer kartlegges som kystlynghei bare dersom vegetasjon eller annen informasjon om bruk eller historie tilsier det. Utenfor det potensielle utbredelsesområdet brukes altså et «inkluderingsprinsipp».