Trevlelav har ofte langsgående striper på podetiene. Dette synes best på eldre eksemplarer hvor en del av skjellene er erodert bort. Av og til sprekker podetiene opp på langs.

Trevlelav er en karakteristisk begerlav. Den danner ugreina til svakt greina podetier med langsgående striper og tiltrykte skjell. Fargen er overveiende grågrønn til blågrå. Basalskjellene er påfallende store med få innskjæringer. Arten er vanlig i store deler av landet.

Kjennetegn

Podetium av trevlelav med mange skjell. Skjellene er oftest tiltrykte, men kan også være halvveis utstående.

Tallus

Podetiene hos trevlelav er ugreina eller svakt greina i toppen. De er butte og danner ikke beger og kan bli opp til 6 cm høye. Fargen er overveiende grågrønn eller gråblå til gråhvit. Overflata av podetiene har langsgående striper og tiltrykte, skjoldforma skjell. Basalskjellene er som regel ganske store og vedvarende. De er avlange til avrunda med grunne innskjæringer og kan bli opp til 10 mm lange. Nedre del av podetiene og undersiden av basalskjellene kan av og til ha et gulaktig pigment.

Fruktlegemer

Fruktlegemer er vanlige. De er brune, forholdsvis store, opp til 5 mm breie, og sitter oftest i enden av ugreina podetier. Mer sjelden kan de også opptre på greina podetier.

Pyknidier

Pyknidier er forholdsvis sjeldne. De har brune munninger og sitter i spissen av podetiene eller på podetieskjell.

Kjemi

Tallus reagerer K-, PD+ svovelgult, UV-. Trevlelav inneholder psoromsyre og rangiformsyre, som regel også norrangiformsyre.

Trevleleav er ofte rikt fertil med mørkt brune fruktlegemer.

Økologi

Trevlelav vokser oftest på berg og blokker med tynt dekke av mineraljord. Mer sjelden vokser den også på humusrik jord og død ved. Arten opptrer i fattig barskog, både gran- og furudominert skog, samt i blokkmark og heiområder i fjellet. Den går høyt til fjells og er påvist i over 2000 m høyde i Jotunheimen.

Utbredelse i Norge og Norden

Trevlelav er utbredt i hele landet, men den er vanligst i fjellet i Sør-Norge og fra Trøndelag og nordover. Arten er også ganske vanlig på Svalbard. Trevlelav er også vidt utbredt i Finland og Sverige, men sjelden lengst i sør.

Utbredelse i verden for øvrig

Trevlelav er en ufullstendig sirkumpolar art på den nordlige halvkule og opptrer i arktisk til sørboreal sone. Den er kjent fra Europa, Asia og Nord-Amerika. Arten finnes også i fjellområder lenger sør, f.eks. i Alpene og på Papua New Guinea.

Forvekslingsarter

Trevlelav kan forveksles med skjelltrevlelav Cladonia decorticata.

Kommentarer

Trevlelav er normalt en lett kjennelig art. Den kan muligens forveksles med skjelltrevlelav Cladonia decorticata som er spinklere. Den har ugreina podetier med skjell som lett faller av og inneholder perlatolsyre som gir en kraftig fluorescens under UV-lys.