Utslagsgivende kriterier for truede arter 

• Innhold
• A-kriteriet: Populasjonsreduksjon 
• B-kriteriet: Begrenset utbredelsesområde eller forekomstareal 
• C-kriteriet: Begrenset populasjonsstørrelse og pågående nedgang 
• D-kriteriet: Svært liten populasjon, svært begrenset forekomstareal eller få lokaliteter 
• E-kriteriet: Kvantitativ analyse 
• Siteres som:

Hver enkelt art er vurdert mot de fem rødlistekriteriene A-E som er utarbeidet av den internasjonale naturvernunionen (IUCN). Hvert av kriteriene har tallfestede terskelverdier for de ulike truet-kategoriene kritisk truet CR, sterkt truet EN og sårbar VU. Det kriteriet eller de kriteriene som gir høyest risiko for utdøing blir utslagsgivende. Vurderingene gjøres ut fra kunnskap om nåværende populasjonssituasjon, samt kunnskap om utvikling av populasjonen i nær fortid eller framtid. Dette betyr blant annet at arter som tidligere har vært i kraftig tilbakegang, men hvor nedgangen har stanset, ikke nødvendigvis lenger oppfyller kriteriene for å bli rødlistet.  

Det er 2361 truede arter som har populasjoner som er antatt å være i nedgang. Dette utgjør 85,8 % av alle truede arter. Dette er arter som hatt en nedgang de siste tre generasjoner (A1 eller A2 kriteriet), hvor populasjonsnedgang over de kommende tre generasjoner er forventet (A3 kriteriet), eller hvor det er en pågående nedgang i populasjonen (A4, B1b, B2b, C1 eller C2 kriteriet).  

Dessuten er 838 (30,5 %) av de truede artene antatt å ha fragmenterte (små og isolerte) populasjoner som medfører økt risiko for utdøing. Man kan altså utlede mye om situasjonen til en art ved å se på hvilke kriterier som er utslagsgivende.  

A-kriteriet: Populasjonsreduksjon 

A-kriteriet er utslagsgivende for 211 (7,7 %) av de truede artene. Dette er ofte arter med store populasjoner, men med en betydelig populasjonsreduksjon. Reduksjonen for de truede artene er 30 % eller mer i løpet av en periode på tre generasjoner, men minimum 10 år og maksimum 100 år. Vurderingsperioden kan være siste eller kommende tre generasjoner, eller en kombinasjon av fortid og framtid.  

De fleste artene som er rødlistet etter A-kriteriet er karplanter, sopper, moser og laver. Fisker, fugler og pattedyr kjennetegnes også ved at en relativt stor andel av de truede artene er vurdert etter A-kriteriet. For eksempel har fuglearten krykkje Rissa tridactyla opplevd en populasjonsnedgang på 50-80 % de siste 30 årene. Derfor er arten rødlistet som sterkt truet etter A2-kriteriet. 

B-kriteriet: Begrenset utbredelsesområde eller forekomstareal 

Kunnskap om populasjonsstørrelsen mangler for mange arter, men det foreligger allikevel i svært mange tilfeller kunnskap om utbredelse og forekomst. Dette medfører at B-kriteriet er utslagsgivende for svært mange truede arter, deriblant nesten alle av de truede insektartene. I tillegg kan mange arter (f.eks. insekter) være tallrike, selv om de finnes innenfor et lite areal, og dermed overstige terskelverdiene for rødlisting etter C- eller D-kriteriet.

Av de truede artene har 1715 arter (62,3 %) B som utslagsgivende kriterium. Disse artene har et utbredelsesområde (B1-kriteriet) på 20 000 km² eller mindre og/eller et forekomstareal (B2-kriteriet) på 2000 km²eller mindre. For truede arter brukes B1 eller B2 alltid i kombinasjon med minst to underkriterier, hvor a(i) kraftig fragmentering og b pågående nedgang er den desidert mest brukte kombinasjonen. Det tredje underkriteriet, c ekstreme fluktuasjoner, er kun med på å bestemme kategori hos 114 truede arter. En av dem er sommerfuglarten almepraktmåler Abraxas sylvata som er vurdert til sårbar på grunn av lite forekomstareal i kombinasjon med pågående nedgang og ekstreme fluktuasjoner.  

C-kriteriet: Begrenset populasjonsstørrelse og pågående nedgang 

C-kriteriet er utslagsgivende for 710 (25,8 %) truede arter. Dette er arter hvor antall reproduksjonsdyktige individ er færre enn 10 000 og populasjonen er i pågående nedgang. Et betydelig antall arter sopper, moser og laver er rødlistet på grunnlag av C-kriteriet. For mange arter i nettopp disse artsgruppene er det ikke helt enkelt å avgrense hva et "individ" er. Du finner mer informasjon om hvordan populasjonsstørrelsen regnes ut i slike tilfeller i de respektive artsgruppeomtalene.  

D-kriteriet: Svært liten populasjon, svært begrenset forekomstareal eller få lokaliteter 

D-kriteriet er utslagsgivende for 516 (18,8 %) av de truede artene. Av disse har 446 arter få reproduksjonsdyktige individ (D1-kriteriet: færre enn 1000 individ) og 71 arter har en svært begrenset forekomst (D2-kriteriet: mindre enn 20 km2 eller 5 eller færre lokaliteter). For at en art skal rødlistes etter D2 skal det foreligge en kjent og sannsynlig trussel mot lokaliteten(e). For eksempel blir leddormen Pavelius smiley vurdert til sårbar på grunn av en reell trussel mot artens ene kjente lokalitet i området med varm havkildebunn kalt Lokeslottet. Det er kun 370 truede arter (13,4 %) som har D som eneste gjeldende kriterium, hvilket vil si at for 146 av artene hvor D-kriteriet er utslagsgivende er også andre kriterier gjeldende.

E-kriteriet: Kvantitativ analyse 

En art vurderes mot E-kriteriet når vi har nok kunnskap til å gjøre en kvantitativ analyse av risiko for utdøing. Til forskjell fra kriteriene A-D kan en slik analyse inkludere alle tenkelige faktorer som påvirker risiko for utdøing, samt interaksjonen mellom dem. Slik kunnskap er fortsatt mangelfull for mange arter. Dessuten er parametersetting, testing og validering av kvantitative modeller ofte tidkrevende. Som et resultat er ingen arter rødlistet etter E-kriteriet.  

Merk! En vanlig feil i bruken av Rødlista er å tolke terskelverdiene for sannsynlighet for utdøing etter E-kriteriet til å gjelde også for arter i tilsvarende kategori som ikke er vurdert etter E-kriteriet. Det er altså ikke tilfelle. Man kan kun si noe om sannsynlighet for utdøing for arter hvor E-kriteriet er utslagsgivende for kategori. Derfor bruker vi konsekvent begrepet risiko for utdøing.